Eli Dø­vi­ken Løi­te til min­ne

Faedrelandsvennen - - NÆRT - ANNE BERIT ANDERSEN, venn­in­ne og tid­li­ge­re ord­fø­rer

●● Det var med stor sorg vi tok imot bud­ska­pet om at Eli Dø­vi­ken Løi­te var død 08.07.17.

Eli har helt si­den hun fikk kreft­dia­gno­sen i 2010 vært åpen om sin syk­dom. Det vis­te seg dess­ver­re raskt at syk­dom­men ik­ke kun­ne hel­bre­des, men hun kjem­pet mot syk­dom­men og fikk leve 7 år etter at hun fikk dia­gno­sen.

Eli var i man­ge år sty­rer på Lan­ge­nes barne­hage og had­de stor gle­de av barne­hage­drif­ten som hun le­det med en venn­lig, men fast hånd. Bar­na triv­des vel­dig godt i barne­ha­gen. Både ansatte og for­eld­re var for­nøy­de.

Hun var ak­tiv i kom­mu­nal­po­li­tik­ken for høy­re og i 2001 da jeg ble inn­valgt på Stor­tin­get måt­te hun på kort var­sel over­ta ord­fø­rer­job­ben i Søg­ne. Det­te ver­vet had­de hun i 6 år. Det var 6 gode år i Søg­ne-po­li­tik­ken un­der hen­nes le­del­se. Hun klar­te å få til et godt samarbeid slik at man stort sett trakk i sam­me ret­ning. Hen­nes in­ter­es­ser var blant an­net barn og unge, kul­tur og næ­rings­ut­vik­ling.

I sitt po­li­tis­ke ar­beid var Eli vel­dig flink til å etab­le­re nett­verk og hun had­de et godt samarbeid med nabo­kom­mu­ner og fyl­kes­po­li­ti­ker­ne.

Etter ti­den som ord­fø­rer fikk hun an­sva­ret for å byg­ge opp den nye Torv­moen barne­hage som ble et flott sted for bar­na og en fin ar­beids­plass. Hen­nes ar­beid der ble dess­ver­re av­brutt av kreft­syk­dom­men.

Hun var i man­ge år helt frem til sin død med­lem av sty­ret i UNI­stif­tel­sen som ar­bei­der for po­si­tiv ut­vik­ling in­nen ska­de og miljø­vern.

Barn og barne­barn var en vel­dig vik­tig del av hen­nes liv og sam­men med sin Arild byg­de hun opp et lite «tun» der bar­na etab­ler­te seg rundt hen­ne på Lan­ge­nes. Vei­en var kort for de etter hvert 7 barne­bar­na som kom til når de skul­le be­sø­ke mor­mor.

De sis­te åre­ne, etter at det var klart at hun ik­ke vil­le bli frisk var fa­mi­li­en vel­dig flink til å være sam­men og de fore­tok en rek­ke rei­ser sam­men til fjernt og nært. Hun sa selv at de sis­te 10 åre­ne av hen­nes liv var de bes­te.

Hen­nes per­son­lig­het var mild, men fast. Hun had­de kla­re me­nin­ger, men var ald­ri på­ståe­lig. Hun var vel­dig varm og so­si­al og had­de et stort nett­verk av ven­ner og fa­mi­lie. Hen­nes koke­kuns­ter ble satt stor pris på. Mine tan­ker går sær­lig til Arild, bar­na, svi­ger­barn og barne­barn. Hen­nes bort­gang er også et stort tap for den sto­re venne­kret­sen hun had­de.

Jeg ly­ser fred over hen­nes min­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.