Eli Døviken Løite til minne

●● Det var med stor sorg vi tok imot budskapet om at Eli Døviken Løite var død 08.07.17.

Eli har helt siden hun fikk kreftdiagnosen i 2010 vært åpen om sin sykdom. Det viste seg dessverre raskt at sykdommen ikke kunne helbredes, men hun kjempet mot sykdommen og fikk leve 7 år etter at hun fikk diagnosen.

Eli var i mange år styrer på Langenes barnehage og hadde stor glede av barnehagedriften som hun ledet med en vennlig, men fast hånd. Barna trivdes veldig godt i barnehagen. Både ansatte og foreldre var fornøyde.

Hun var aktiv i kommunalpolitikken for høyre og i 2001 da jeg ble innvalgt på Stortinget måtte hun på kort varsel overta ordførerjobben i Søgne. Dette vervet hadde hun i 6 år. Det var 6 gode år i Søgne-politikken under hennes ledelse. Hun klarte å få til et godt samarbeid slik at man stort sett trakk i samme retning. Hennes interesser var blant annet barn og unge, kultur og næringsutvikling.

I sitt politiske arbeid var Eli veldig flink til å etablere nettverk og hun hadde et godt samarbeid med nabokommuner og fylkespolitikerne.

Etter tiden som ordfører fikk hun ansvaret for å bygge opp den nye Torvmoen barnehage som ble et flott sted for barna og en fin arbeidsplass. Hennes arbeid der ble dessverre avbrutt av kreftsykdommen.

Hun var i mange år helt frem til sin død medlem av styret i UNIstiftelsen som arbeider for positiv utvikling innen skade og miljøvern.

Barn og barnebarn var en veldig viktig del av hennes liv og sammen med sin Arild bygde hun opp et lite «tun» der barna etablerte seg rundt henne på Langenes. Veien var kort for de etter hvert 7 barnebarna som kom til når de skulle besøke mormor.

De siste årene, etter at det var klart at hun ikke ville bli frisk var familien veldig flink til å være sammen og de foretok en rekke reiser sammen til fjernt og nært. Hun sa selv at de siste 10 årene av hennes liv var de beste.

Hennes personlighet var mild, men fast. Hun hadde klare meninger, men var aldri påståelig. Hun var veldig varm og sosial og hadde et stort nettverk av venner og familie. Hennes kokekunster ble satt stor pris på. Mine tanker går særlig til Arild, barna, svigerbarn og barnebarn. Hennes bortgang er også et stort tap for den store vennekretsen hun hadde.

Jeg lyser fred over hennes minne.