Næ­rings­sje­fen på for­hånd

Han lar seg ikke lure til å kom­me med noen pro­gram­er­klæ­ring, Kris­tian­sands på­trop­pen­de næ­rings­sjef. Men han rø­per at han gle­der seg.

Faedrelandsvennen - - FREDAG - TEKST: RUNE ØIDNE REINERTSEN rune.o.reinertsen@fvn.no

Geir Askvik Hau­gum an­kom­mer Høl­len i en bel­gisk-re­gist­rert SUV. Fa­mi­li­ens fe­rie­sted på Lan­ge­nes ble etter hvert hans bank­mann-fars bo­sted. Der til­brin­ger Kris­tian­sands på­trop­pen­de næ­rings­sjef litt av som­mer­en 2017 sam­men med ko­na He­len Glop­pen og de to døt­re­ne på 11 og 14.

Men i og med kunn­gjø­rin­gen av at han har gått til topps blant ster­ke sø­ke­re til en åpen­bart at­trak­tiv jobb, har det ikke blitt mye fred å få. Nå er det Fædre­lands­ven­nen som kre­ver opp­merk­som­het i byt­te mot et glass eple­most med is­bi­ter. Litt uti sam­ta­len, hvor in­ter­vju­ob­jek­tet svit­sjer dia­lek­ter mel­lom Ro­ga­land, Ber­gen og noe mer ude­fi­nert fra Midt- el­ler Nord-nor­ge – alt etter hvor en­ga­sjert han er – an­kom­mer fo­to­graf Koll­stad. «Å, du har den nye Ca­non D1-en?» ly­der det umid­del­bart fra foto­mo­ti­vet, som der­med rø­per en in­ter­es­se. Hva han har tenkt å gjø­re som næ­rings­sjef, vi­ser det seg vans­ke­li­ge­re å få ut av ham.

Kom an; hva skal du gjø­re?

Alt­så, jeg sig­ner­te man­dag og er ikke klar for å hive ut ide­er nå. Først skal jeg lyt­te til hva man­ge men­nes­ker kan for­tel­le meg: kom­mu­nens egne folk, po­li­ti­ke­re, sen­tra­le men­nes­ker i næ­rings­li­vet, de som job­ber med in­ku­ba­to­rer, Sør­lan­dets Brus­sel-kon­tor og fle­re til. Jeg vet imid­ler­tid at Kris­tian­sand kom­mu­ne har ord­net øko­no­mi og pre­ges av po­si­tivløs­nings ori­en­te­ring, og at næ­rings­li­vet strek­ker seg fra Palme­sus til Elkem, fra fiske­ri til tre­vir­ke. Pluss at det fin­nes en rek­ke spen­nen­de in­no­va­sjons­mil­jø­er. UIA og Cow­orx er bare to ek­semp­ler.

Hva får du av ap­pa­rat rundt deg?

Det har vært snakk om å flyt­te ut «Bu­si­ness Re­gion Kris­tian­sand» til et sted i gang­av­stand fra Råd­hu­set, men de­tal­je­ne er ikke av­klart ennå. Jeg hå­per å bli med på de­ler av pro­ses­sen før jeg til­trer for­melt 1. ja­nu­ar. Sam­ti­dig øns­ker jeg å slut­te og be­gyn­ne med stil; jeg skal føl­ge det som skjer i Kris­tian­sand før jeg har be­gynt i stil­lin­gen, men også gjø­re en full­god jobb så len­ge jeg er hos Ef­ta i Brus­sel. Folk som kjen­ner deg, sier at du er «kje­de­lig ryd­dig», at du er flinkt til å knyt­te kon­tak­ter og kob­le men­nes­ker til hver­and­re, og at du får ting til å skje. Kjen­ner du deg igjen?

– Det var jo pene ord. Jeg li­ker nå i al­le fall å være am­bas­sa­dør for næ­rings­li­vet over­for po­li­ti­ke­re og virke­mid­del­ap­pa­ra­tet. I til­legg har Kris­tian­sand len­ge stått høyt på lis­ten over ste­der fa­mi­li­en kun­ne ten­ke seg å bo. Og nei; jeg ble ikke opp­ford­ret til å søke stil­lin­gen som næ­rings­sjef. Jeg så an­non­sen like før søk­nads­fris­ten gikk ut og fa­mi­li­en be­stem­te seg straks for at «Det­te prø­ver vi!» Det er to år igjen av åre­må­let mitt i Ef­ta-or­ga­ni­sa­sjo­nen, så lang­somt had­de jeg i al­le til­fel­ler måt­tet se meg om etter noe an­net.

Åre­mål, ja. Nå får du fast jobb?

– In­gen har sagt noe an­net, ha-ha! Jeg gle­der meg til å tref­fe men­nes­ke­ne jeg kom­mer til å ha med å gjø­re.

Du var han­dels­at­ta­ché ved am­bas­sa­den i Bei­jing da den ny­lig av­døde re­gime­kri­ti­ke­ren Liu Xia­o­bo fikk No­bels freds­pris i 2010. Hvor­dan var det?

Som om ly­set stod fullt på én dag og var skrudd helt av den nes­te. Jeg måtte bare inn­se at det ikke var noe jeg kun­ne gjø­re noe med. Et like sterkt min­ne er for øv­rig Ver­dens­ut­stil­lin­gen i Shang­hai i 2010. Vir­ke­lig et høyde­punkt med flott, mål­ret­tet og skik­ke­lig proff norsk inn­sats.

Din fag­li­ge bak­grunn er ma­rin­bio­lo­gi. Kan vi ven­te for­ster­ket fo­kus på sør­landsk hav­bruk?

Blå vekst lig­ger mitt hjer­te nær, men in­ter­es­se­ne spen­ner mye bre­de­re. Når det er sagt, er hav­bruk i vid for­stand en vik­tig næ- ring for Nor­ge, og den har et stort po­ten­si­al for vi­de­re vekst og ut­vik­ling. Men den må være bære­kraf­tig. Det sam­me gjel­der hele den ma­ri­ti­me næ­rin­gen; på sikt vin­ner de som har de mest bære­kraf­ti­ge løs­nin­ge­ne. For ship­ping be­tyr det blant an­net lave ut­slipp. Elkem ut­gjør en land­ba­sert pa­ral­lell: Kon­ser­net har ut­vik­let miljø­tek­no­lo­gi og gjort det til en kom­mer­si­ell spin-off. Kris­tian­sand har ster­ke tek­no­logi­mil­jø­er som kan gjø­re til­sva­ren­de ting. Det er ikke stør­rel­sen det kom­mer an på, men kva­li­te­ten.

Du flyt­tet selv rundt i Nor­ge med fa­mi­li­en da du voks­te opp og si­den stu­der­te – Trond­heim, Mo­sjø­en, Stav­an­ger og Ber­gen. I ditt yr­kes­liv er det blitt både Ki­na og Bel­gia. Du må ha en mo­bil kone?

Mo­re to li­fe, sier hun. Hun har hatt flek­sib­le ar­beids­gi­ve­re. Vi får mye med oss ved å lære nye ste­der og kul­tu­rer å kjen­ne. Nå hol­der hun for­res­ten på med en mas­ter­grad i Or­ga­niza­tio­nal Psycho­lo­gy ved Uni­ver­sity of Lon­don. Bar­na går på in­ter­na­sjo­nal sko­le hvor en­gelsk er første­språ­ket, pluss at de har fått med seg litt fransk og flamsk. Hjem­me snak­ker vi norsk. At Kris­tian­sand har en in­ter­na­sjo­nal sko­le, sy­nes jeg for øv­rig er flott. Det vi­ser at kom­mu­nen ten­ker på næ­rings­li­vet.

Utenom­fag­li­ge in­ter­es­ser, i til­legg til fo­to­gra­fe­ring?

– Å, jeg li­ker å fiske i sju­ti­den – om mor­ge­nen el­ler kvel­den – og gjer­ne uten­for NyHel­le­sund. Så går jeg en del i fjel­let, ikke minst i Se­tes­dal Aust­hei. Det er blitt noen triat­lon, der­iblant Norse­man én gang. Men nå er det yt­terst på hobby­ba­sis, alt­så! Og tross mye rei­sing i job­ben, li­ker jeg å rei­se privat også. Pa­la­wan på Filip­pi­ne­ne er et sted jeg godt kun­ne ta med meg fa­mi­li­en til på nytt. Hel­ler det enn en stor­by­fe­rie.

FOTO: REI­DAR KOLL­STAD

Geir Askvik Hau­gum møt­te Fædre­lands­ven­nen i Høl­len.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.