Våt, kald og gra­tis

Wen­che Foss skal en gang ha sagt at hen­nes frems­te krav til champag­ne var at den var tørr, kald og gra­tis. Og så vil­le hun gjer­ne ha øs­ters til.

Faedrelandsvennen - - MENING -

Iden bes­te av al­le ver­de­ner kun­ne det kan­skje være slik, at champag­nen sto fer­dig kjølt på trap­pa når vi våk­net om mor­ge­nen, brakt til oss av For­sy­net. Men slik er det ikke. Champag­ne kos­ter og inn­går for de fles­te av oss ikke i sik­rings­kos­ten. Men se så med til­be­hø­ret, øs­ter­sen. Den er helt plut­se­lig duk­ket opp i den sør­lands­ke skjær­går­den. Og da me­ner jeg ikke fla­tøs­ter­sen som vi har hatt her i umin­ne­li­ge ti­der, men stil­le­havs øs­ter­sen, d en­som vi el­lers må kjø­pe dyrt over disk, og som er en vir­ke­lig de­li­ka­tes­se. Hvis du vet om et grunt om­rå­de med sand- el­ler leire­bunn, gjer­ne ved ut­lø­pet av en bekk, er sjan­sen stor for at du også fin­ner øs­ters. Da er det bare å vas­se uti, san­ke inn, og spret­te opp. En ku­li­na­risk va­ri­ant av oral-sex ven­ter, fer­dig por­sjons­pak­ket fra en sand­ban­ke nær deg.

Plut­se­lig er en av de vir­ke­li­ge de­li­ka­tes­se­ne til­gjen­ge­lig for al­le som bor ved kys­ten. Den er våt, kald og gra­tis. Så får hver og en be­stem­me hva de vil kjø­pe av drik­ke til. Og da skul­le vel alt være i skjøn­nes­te or­den? M en nei. Myn­dig­he­te­ne har gått til kamp mot den­ne ny­kom­me­ren i fjæ­ra. Fyl­kes­man­nen i Aust- og Vest-ag­der drar for and­re året på rad i gang en dug­nad for å bli kvitt skjel­le­ne der de måtte be­fin­ne seg. Og skul­le du lure på hvor det er, har Fyl­kes­man­nen lagt et kart på net­tet for de ennå uinn­vid­de. Inn­til 200 000 kro­ner skal bru­kes på den­ne kam­pen, som iføl­ge Tor­jan Bod­vin ved Hav­forsk­nings­in­sti­tut­tet i F løde­vig ener re­la­tivt bort­kas­tet. Øs­ter­sen sprer seg nem­lig så raskt at den rett og slett er blitt uut­ryd­de­lig. Lag og for­enin­ger in­vi­te­res li­ke­vel til å bi­dra i kam­pen mot det som på sam­me nett­sted om­ta­les som en in­fi­se­ring av kys­ten. Og hvor skal de inn­sam­le­de god­bi­te­ne så? Jo, på fyl­lin­ga. Tenk

Her bur­de Fyl­kes­man­nen få på puk­ke­len. Vi kas­ter ikke mat, gjør vi vel?

det! På su­per­mar­ke­det i Frank­ri­ke be­ta­les de sam­me øs­ter­se­ne for en euro styk­ket. Her hav­ner de i kom­pos­ten. Her bur­de Fyl­kes­man­nen få på puk­ke­len. Vi kas­ter ikke mat, gjør vi vel? G år vi bak det hele, fin­ner viet men­neske­skapt fe­no­men. Stil­le hav øs­ter­sen ble brakt til Euro­pa en­gang på 1960-tal­let. Res­ten er ir­re­ver­si­bel his­to­rie. Det kan vi mene mye om. Og det blir fort mye stå­hei av slikt. I na­tur­for­valt­nin­ge­ne r inn­vand­rings­stopp et dog­me dan­dert i ende tids­pro­fe­ti­er, så lenge­ak­tø­re­ne r men­nes­kets elv. Nord fra kom­mer konge­krab­ben, sør­fra kom­mer øs­ter­sen. Det hjel­per lik­som ikke at vi også har brakt vill­tu­li­pa­nen og en­da­til oss selv hit til lands. Kan­skje had­de det vært bed­re om vi ikke had­de vært her i det hele tatt. Kan­skje skul­le Syl­vi List­haug også ha vært klimaog miljø­mi­nis­ter? Noen gan­ger er det bed­re å ta det som det er. I Finn­mark red­det konge­krab­ben et helt lo­kal­sam­funn. Uten den som nytt næ­rings­grunn­lag, ta­ler mye for at det lil­le ste­det Bug­øy­nes ved Va­ran­ger­fjor­den vil­le ha vært på vei mot av­fol­king. Jeg le­ser også at det er fle­re som ser på øs­ter­sen som en in­ter­es­sant næ­rings­mu­lig­het i vår lands­del. På Vest­lan­det skal de al­le­re­de være i gang med å tje­ne pen­ger på det­te.

Men så var det den­ne dog­ma­tik­ken da. Gle­den blir den sti­ve tros førs­te of­fer, nå som før. Den mer ta­fat­te fla­tøs­ter­sen skal visst­nok være tru­et, og stren­de­ne blir von­de å gå på. Jo­da, mar­ke­det for bade­sko kan ta seg opp. Om fla­tøs­ter­sen har jeg in­gen kunn­skap, men det skal være noe der med uba­lan­se i øko­sys­te­met. Og sier en na­tur­vi­ter slikt, er det et hint om at vi and­re bør hol­de kjeft. Det skal vi der­med ikke gjø­re. I øko­lo­gi­en som i øko­no­mi­en er balanse kun en teo­re­tisk til­stand, ald­ri en fak­tisk. K aren Blixen skrev i sin tid en no­vel­le hvor stiv­sin­net ble brutt ned ved hjelp av en fest med ri­ke­lig meng­der mat og drik­ke. Men hand­lin­gen i Ba­bet­tes gjeste­bud var lagt til Ber­le­våg og ikke til Sør­lan­det. Kun­ne vi i det hele tatt ha tenkt oss en til­sva­ren­de hen­del­se her, med f.eks. champag­ne og øs­ters på me­ny­en, og med fyl­kes­mann Yt­ter­dahl selv som vert? El­ler lig­ger det i sa­kens na­tur at så ikke kan skje?

Mens vi grun­ner over det­te og an­net som måtte være gåte­fullt, kan vi gle­de oss over at sta­ten li­ke­vel kom­mer oss til hjelp. Om miljø­by­rå­kra­te­ne rens­ker god­sa­ke­ne unna, har Mat­til­sy­net åp­net enda et vars­lings­punkt for inn­tak av skall­dyr. Det lig­ger i Kall­veld­fjor­den, og her gis det til og med spe­sial­var­sel for, ja nett­opp, øs­ters. Den frag­men­ter­te stat for­nek­ter seg ikke.

Selv har jeg be­væp­net meg nå. Jeg bæ­rer østers­kniv i strand­so­nen. Jeg fikk den til 60-års­da­gen i fjor fra fa­mi­li­en. Kun­ne jeg få by fyl­kes­miljø­verns­je­fen på en munn­full?

FOTO: NTB SCANPIX

Plut­se­lig er en av de vir­ke­li­ge de­li­ka­tes­se­ne til­gjen­ge­lig for al­le som bor ved kys­ten, skri­ver Knud­sen om stil­le­hav­søs­ter­sen. Men Fyl­kes­man­nen har gått til kamp mot den.

JON P. KNUD­SEN

Jon P. Knud­sen (f. 1956) bor i Lil­le­sand og ar­bei­der som første­ama­nu­en­sis ved In­sti­tutt for ar­beids­liv og in­no­va­sjon ved UIA. Han har dok­tor­grad i sam­funns­ge­o­gra­fi fra Lunds uni­ver­si­tet og har tid­li­ge­re bl.a. vært po­li­tisk re­dak­tør i Fædre­lands­ven­nen, selv­sten­dig næ­rings­dri­ven­de og de­kan ved UIA.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.