Unna vei - her kom­mer jeg!

Faedrelandsvennen - - MENING -

Der­som man fer­des ute i na­tu­ren og opp­le­ver alt det fan­tas­tis­ke som ut­spil­ler seg der om som­mer­en, er det lett å skjøn­ne at fug­le­ne må ha be­skyt­tel­se og ro i hekke­ti­den.

●● Å ha vært en del av en fa­mi­lie, en­ten den lil­le og sår­ba­re, el­ler den ster­ke og be­skyt­ten­de, gjør det for­ståe­lig: Ikke al­le ak­ti­vi­te­ter er for­en­lig med god om­sorg.

Vann­scoo­ter­kjø­ring er til sje­nan­se for både dyr, fug­ler og folk. Verst er det for fugle­fa­mi­lie­ne som le­ver i en po­ten­si­ell mo­tor­ba­ne. At fa­re­ne og for­styr­rel­se­ne er tall­rike også fra før er in­gen unn­skyld­ning for å in­tro­du­se­re nye. Og det er for­skjell på vann­scoo­te­re og and­re far­tøy­er. Po­ten­sia­let for fart og brå ret­nings­for­and­rin­ger er ka­rak­te­ris­tik­ker som gjør at vann­scoo­te­re på­fø­rer mer for­styr­rel­ser enn de fles­te bå­ter. Si­den de i stor grad blir brukt til lek, opp­hol­der de seg gjer­ne i et be­gren­set om­rå­de over tid. For­styr­rel­sen kom­mer der­med igjen og igjen. Vann­scoo­te­re kan hol­de stor fart også på grunt vann, i mot­set­ning til de fles­te and­re far­kos­ter.

Me­dia slår stort opp at fug­ler kan bli på­kjørt og drept. Kol­li­sjo­ner mel­lom vann­scoo­te­re og fug­ler har skjedd og vil skje igjen. Men enda mer al­vor­lig er det når fugle­un­ge­nes tryg­ge opp­vekst­mil­jø blir så røft at mød­re­ne vel­ger å ikke set­te fle­re un­ger til ver­den her. Det blir ver­ken tid til om­sorg el­ler mat­søk når man må flyk­te for li­vet i tide og uti­de.

Det er rett, det en­kel­te po­li­ti­ke­re tror - fug­ler har vin­ger (og noen svømme­føt­ter); de kan fly el­ler svøm­me et an­net sted når de mis­ter leve­ste­de­ne sine. Spørs­må­let er hvor. Det er ikke nød­ven­dig­vis le­di­ge plas­ser and­re ste­der, og nep­pe så tryg­ge, næ­rings­rike og guns­ti­ge som de opp­rin­ne­li­ge fore­truk­ne. Klo­ke for­eld­re ven­ter ikke på et ulyk­ken skal inn­tref­fe, de flyk­ter før det. Slik for­tren­ger vi fug­le­ne, og de adre­na­ling­la­de farts­ty­pe­ne kan med ret­te hev­de: her er det in­gen fug­ler å for­styr­re, her er det fri bane! Man­ge fugle­be­stan­der blir fær­re, mens vann­scoo­te­re og ne­ga­ti­ve på­virk­nings­fak­to­rer blir fle­re.

De sam­me me­ka­nis­me­ne vir­ker and­re ste­der, også på land. Sam­ti­dig skal vi hus­ke på at man­ge fugle­ar­ter tå­ler en del for­styr­rel­ser, og man­ge men­nes­ke­li­ge ak­ti­vi­te­ter går godt sam­men med fug­le­nes hekke­tid. Men kunn­skap om ska­de­li­ge ak­ti­vi­te­ter, spe­si­elt vik­ti­ge om­rå­der, sår­ba­re ar­ter og pe­rio­der må tas i bruk. På den må­ten tar vi vårt for­valt­nings­an-

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.