Hva gjør du når du sy­nes barnett ditt vei­er for mye?

Faedrelandsvennen - - TEMA - KRIS­TI­NE GRUE LANGSET

Fedme­eks­per­ten me­ner det er god om­sorg å stop­pe helse­far­lig vekt­ut­vik­ling hos bar­net sitt. For­eld­re har en unik mu­lig­het til å lære un­ge­ne sine gode leve­va­ner.

– Vi le­ver i et fedme­frem­men­de sam­funn. Vi har vel­dig god til­gang på fet og uguns­tig mat, og vi tren­ger nes­ten ikke røre oss. Sånn sett har vi dår­li­ge yt­re be­tin­gel­ser for å leve på en måte som frem­mer god helse, sier hun.

– Ak­ku­rat som vi læ­rer dem å bli tryg­ge i seg selv og opp­fø­re seg ål­reit sam­men med and­re, må vil lære dem å ta ak­ti­ve valg slik at de sik­rer seg en god helse.

1 Hva gjør du når bar­net ditt kom­mer til deg og sier at noen på sko­len kal­ler hen­ne «tjuk­ka»?

– Hvis et barn kom­mer hjem og for­tel­ler at det blir er- tet, må man som for­el­der ta det på størs­te al­vor uan­sett om det hand­ler om kropp el­ler and­re ting. I til­legg til å gjø­re det som trengs for å stop­pe mob­bin­gen, bør man vise bar­net om­sorg og in­ter­es­se: «Det hø­res vel­dig vondt ut. Hvor­dan kjen­nes det å få sli­ke kom­men­ta­rer? Hva gjør det med deg?».

– Hvis vekt al­le­re­de er et tema for bar­net, og man tid­li­ge­re har lagt mer­ke til at bar­net ve­grer seg mot kle av seg på stran­den el­ler sta­dig drar i t-skjor­ten for å skju­le ma­gen er det­te kan­skje tids­punk­tet å ut­fors­ke hvor­dan bar­net selv opp­le­ver egen kropp: «Da vi var på tur i som­mer la jeg mer­ke til at du ikke vil­le bade med de and­re og at du helst vil­le ha sto­re gen­se­re på deg. Der­for har jeg lurt litt på hvor­dan du har det med krop­pen din. Er det noe du sy­nes er

tra­sig?».

– Det er stor for­skjell på å ut­fors­ke bar­nets egen opp­le­vel­se ver­sus å kom­men­te­re på bar­nets vekt og si: «Du er blitt tyk­ke­re.» Kom­men­ta­rer på vekt og kropp kan gi bar­net en opp­le­vel­se av å være feil el­ler ikke bra nok.

– Hvis man har et barn med be­ty­de­lig over­vekt el­ler fed­me, bør man ikke late som ele­fan­ten i rom­met ikke fin­nes, sim­pelt­hen for­di fed­me er for­bun­det med

helse­ri­si­ko. Kall en spa­de for en spa­de på en sen­si­tiv og om­sorgs­full måte.

– Si til bar­net «For meg er du per­fekt, jeg els­ker deg ak­ku­rat som du er, men det jeg hø­rer du sier er at det er vans­ke­lig for deg at krop­pen din er stør­re enn and­res, at du for ek­sem­pel ikke kla­rer å løpe like raskt som de and­re og gru­er deg for å gå på skole­ball. Da må pap­pa og jeg ta tak og hjel­pe deg med å få en kropp som er let­te­re å løpe med og som du tri­ves bed­re med.»

– Hvis mu­lig, al­min­ne­lig­gjør pro­ble­met. «Vi i vår fa­mi­lie har stør­re krop­per enn and­re, vi er rett og slett litt al­ler­gis­ke mot ka­lo­ri­er, og der­for må vi være eks­tra be­visst på hvor­dan vi spi­ser og at vi rø­rer oss.

2 Hvor­dan nær­me seg te­ma­et med bar­net?

– Fo­ku­ser på helse, ikke vekt. En stu­die har vist at ten­årings­jen­ter, hvis mød­re fo­ku­ser­te på helse i sine sam­ta­ler med døt­re­ne, had­de mind­re ri­si­ko for spise­for­styr­rel­ser, mens der det falt kom­men­ta­rer på vekt og ut­se­en­de had­de ten­årings­jen­te­ne en for­høy­et ri­si­ko for spise­for­styr­rel­ser.

– Idet over­vekt og fed­me er blitt gjort til et tema, si at vi som fa­mi­lie må kom­me frem til noen lure

løs­nin­ger sam­men. Har det vært mye kos i som­mer­fe­rien, kan man si «nå må vi hen­te oss inn for­di det har sklidd ut litt. Nå er det vann til mid­dag el­ler god­te­ri bare på lør­da­ger».

– Nor­mal­vek­ti­ge barn har hel­ler ikke godt av god­te­ri midt i uken el­ler Nu­gat­ti på brød­ski­ven, og de tren­ger også å være i ak­ti­vi­tet. Selv om du har et nor­mal­vek­tig barn så vil du ikke at det skal «fyl­le opp tan­ken med dår­lig ben­sin.»

Ser du at bar­net ditt selv sli­ter med over­vekt? Ta tak i det, men på en sen­si­tiv, om­sorgs­full måte. SILJE STEINSBEKK, fedme­fors­ker.

3 Hva gjør man ved mat­bor­det, når bar­net ber om enda en por­sjon?

– Hvis man har et barn med over­vekt som har vans­ke­lig for å kjen­ne at det er mett og der­for spi­ser mer enn krop­pen tren­ger, kan man si: «Krop­pen din tren­ger bare én por­sjon til mid­dag, el­ler to brød- ski­ver til kvelds­mat, selv om jeg skjøn­ner at du har lyst på mer.»

– Si vi­de­re: «Noen har det litt sånn at de ikke kjen­ner helt etter når de blir mett, men det tar gans­ke lang tid fra vi slut­ter å spi­se til hjer­nen re­gist­re­rer at vi blir met­te. Spis litt sak­te­re, løp ut og lek litt etter de to brød­ski­ve­ne, så kan du hel­ler kom­me til­ba­ke etter en halv­time hvis du kjen­ner at du fort­satt er sul­ten.»

– For­tell vi­de­re: «Hvis man spi­ser mye mer enn hva krop­pen tren­ger, kla­rer man ikke bru­ke opp alt og det som blir til overs lag­res som fett. Da får man en gans­ke stor kropp etter hvert og det blir vans­ke­li­ge­re å sprin­ge, leke og klat­re i trær. På sam­me måte som jeg pas­ser på at du pus­ser ten­ne­ne dine og gjør lek­se­ne, må jeg pas­se på at du får en kropp som hol­der seg frisk og som du tri­ves med.»

4 Hvor stor mu­lig­het er det for et over­vek­tig barn å bli nor­mal­vek­tig i frem­ti­den?

– Før tenk­te man i stør­re grad «det er nok bare litt hvalpe­fett, han vokser det av seg.» Nå vet vi at det er gans­ke få som vokser av seg en over­vekt. Hvis bar­nets for­eld­re har fed­me, er det åtti pro­sent sann­syn­lig­het for at bar­net også blir over­vek­tig som vok­sen. Det er mer unn­taks­vis at en går fra å være over­vek­tig til å bli nor­mal­vek­tig – der­som det ikke tas grep

– Er det en sår­bar­het for fed­me i fa­mi­li­en, må man være eks­tra føre var. Er det der­imot slik at beg­ge voks­ne i fa­mi­li­en er slan­ke, po­den har nett­opp slut­tet på en idrett og vek­ten øker – da vil­le jeg gitt det litt tid.

– I en fa­mi­lie hvor man­ge har sto­re krop­per kan det være vans­ke­li­ge­re å se at bar­net har fed­me for­di man er vant at krop­pe­ne er run­de. man først og fremst spi­se mind­re og lu­re­re (fær­re ka­lo­ri­er), selv om fy­sisk ak­ti­vi­tet også er vik­tig. Vi må jo ta stil­ling til så utro­lig man­ge valg i hver­da­gen, da er det lurt å hjel­pe seg selv litt: Gjør det som er lurt å spi­se lett til­gjen­ge­lig, mens det som ikke er lurt å spi­se lite til­gjen­ge­lig. En slik leve­re­gel kan man ha i fa­mi­li­en uav­hen­gig av vekt. Vær i for­kant, slik at man slip­per å vel­ge.

– Jeg spur­te en gang en gutt på 7 år hva mo­ren kun­ne gjø­re for å hjel­pe ham med å bli sma­le­re. «Jeg skul­le øns­ke mam­ma slut­tet å kjø­pe brus, for når det står i kjøle­ska­pet blir jeg så fris­tet», svar­te han. Så en­kelt og så vans­ke­lig er det.

FOTO: NTB SCANPIX

– Har det vært mye kos i som­mer­fe­rien, kan man si «nå må vi hen­te oss inn for­di det har sklidd ut litt. Nå er det vann til mid­dag el­ler god­te­ri bare på lør­da­ger».

FOTO: NTB SCANPIX

– Barn som vokser opp med for­eld­re som er fy­sisk ak­ti­ve og vet at det er en del av det dag­li­ge li­vet, er mer sann­syn­lig fy­sisk ak­ti­ve som ung­dom og voks­ne. For å øke odd­sen for at bar­net vil ta seg en syk­kel­tur må vi sør­ge for til­gjen­ge­lig og triv­sel, gjør det til et fel­les­pro­sjekt, sier fors­ker Silje Steinsbekk.

FOTO: NTB SCANPIX

Det blir kan­skje litt mer fri flyt om som­mer­en, med grill­fes­ter og eks­tra des­sert? – Det er ikke noe pro­blem å spi­se piz­za på lør­dags­kvel­den, drik­ke brus og spi­se god­te­ri, det hand­ler om hvor mye piz­za og god­te­ri man spi­ser to­talt sett.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.