Kan­skje vi skal være gla­de for at Trump er po­li­tisk til­bake­stå­en­de

Den na­sjo­na­lis­men Trump for­sø­ker å re­pre­sen­te­re, had­de vært langt far­li­ge­re hvis den ame­ri­kans­ke pre­si­den­ten had­de vært en dyk­tig po­li­ti­ker.

Faedrelandsvennen - - MENING - PO­LI­TISK RE­DAK­TØR vi­dar.ud­jus@fvn.no - 952 43 505

For noen uker USA har vært gjen­nom! Grun­nen er, nær sagt som van­lig, den nye man­nen i Det hvi­te hus. Han som over­ho­det ikke er i stand til å lære seg det fa­get som kre­ves for å sty­re ver­dens mek­tigs­te de­mo­kra­ti: po­li­tikk.

Egent­lig har han al­le mu­lig­he­ter til å vise gjen­nom­fø­rings­evne, være handle­kraf­tig og få ved­tatt sto­re re­for­mer. Hans par­ti har fler­tall i både Se­na­tet og Re­pre­sen­tan­te­nes Hus.

Men ald­ri før i mo­der­ne tid har et fler­tall hatt en så udu­ge­lig leder. I ste­det for å gjen­nom­føre sine løf­ter, sprer han usik­ker­het og kaos blant sine parti­fel­ler.

Ek­semp­le­ne er man­ge og blir sta­dig fle­re. De sis­te uke­ne må om mu­lig ha vært enda ver­re enn de fore­gå­en­de for pre­si­den- tens parti­fel­ler og de sta­dig fær­re vel­ger­ne som støt­ter ham.

I helse­re­for­men har Trump for­vir­ret mer enn han har le­det sitt par­ti – med det re­sul­tat at de hit­til ikke har klart å av­skaf­fe Obamacare. I for­ri­ge uke holdt Trump en tale for spei­der­be­ve­gel­sen som opp­rør­te al­le som for­sø­ker å opp­dra sine barn til ikke å mob­be og tra­kas­se­re and­re. Det opp­sikts­vek­ken­de skjed­de at den na­sjo­na­le spei­der­le­de­ren etter­på be­kla­get Trumps tale. En av da­ge­ne twit­ret så pre­si­den­ten plut­se­lig at han vil­le sten­ge for­sva­ret for trans­per­soner, etter råd fra den mi­li­tæ­re le­del­sen. Men de had­de ty­de­lig­vis ikke hørt om det­te før og vil ikke fore­ta seg noe før det even­tu­elt be­kref­tes fra for­svars­mi­nis­te­ren. Midt oppi alt det­te gikk Trumps presse­tals­mann av i pro­test mot ut­nev­nel­sen av ny kom­mu­ni­ka­sjons­sjef, som etter noen få da­ger på job­ben skjel­te ut sin egen leder, stabs­sje­fen i Det hvi­te hus, i vold­som­me orde­lag. K ao­set er over­vel­den­de. Og over det hele lig­ger Russ­land-sa­ken. Som for et par uker si­den tok enda en ny ven­ding da Don Jr.s dramatiske epost fra valg­kam­pen ble of­fent­lig­gjort. Der tak­ket pre­si­dent­søn­nen ja til en in­vi­ta­sjon med rus­sis­ke re­pre­sen­tan­ter som lo­vet en dritt­pak­ke mot Hil­la­ry Clin­ton. De nær­mes­te da­ge­ne ble to­talt over­skyg­get av spe­ku­la­sjo­ner om­kring og av­slø­rin­ger av hva som skjed­de og hvem som del­tok på mø­tet.

Da den skan­da­len om­si­der vis­te tegn på å roes ned, tram­pet hann­ele­fan­ten selv inn igjen i por­se­lens­bu­tik­ken. Den pre­si­den­ten som be­nyt­ter en­hver an­led­ning til å stemp­le se­riø­se medi­er som «fa­ke news», in­vi­ter­te fle­re jour­na­lis­ter for selve fien­den, New York Post, til sitt kon­tor. Og inn­le­det det som si­den har blitt en kon­ti­nu­er­lig tra­kas­se­ring av sin egen jus­tis­mi­nis­ter. For­di den­ne had­de er­klært seg in­ha­bil i Russ­land-sa­ke­ne og der­med ikke kan be­skyt­te pre­si­den­ten mot det som måtte kom­me fram i de man­ge gransk­nin­ge­ne. Jus­tis­mi­nis­ter Jeff Ses­sions var for øv­rig den førs­te tun­ge re­pub­li­ka­ne­ren som støt­tet Trump. Og en av de få se­na­to­re­ne som i det hele tatt gjor­de det hel­hjer­tet. Ses­sions har også mek­ti­ge ven­ner blant re­pub­li­ka­ner­ne i Kon­gres­sen, hvor Trump – som van­lig – ikke har gjort noe for­ar­beid for å sam­le støt­te. Alt det­te skjed­de mens kom­mu­ni­ka­sjons­av­de­lin­gen, og res­ten av Det hvi­te hus, had­de blitt eni­ge om at den ukas tema egent­lig skul­le være «Kjøp ame­ri­kansk». Det var en lo­gisk oppfølging av slag­or­det fra valg­kam­pen og fra den fa­mø­se inn­set­tel­ses­ta­len til Trump: «Ame­rica First». D onald Trump er in­gen ideo­log, men det­te slag­or­det sum­me­rer et sett av ide­er med na­sjo­na­lis­tisk for­tegn. Og dis­se ide­ene de­ler han med and­re na­sjo­na­lis­tis­ke le­de­re rundt om i ver­den, også på vårt kon­ti­nent. Det være seg Ma­ri­ne Le Pens Na­sjo­nal Front i Frank­ri­ke, Ge­ert Wil­ders’ Fri­hets­par­ti i Ne­der­land, Frauke Pet­ris Al­ter­na­tiv for Tysk­land el­ler Ni­gel Fa­ra­ges UKIP i Stor­bri­tan­nia. Også dis­se hev­der å vil­le set­te sitt eget land først - ved å byg­ge fron­ter mot and­re gjen­nom å be­gren­se han­del, byg­ge ned in­ter­na­sjo­nalt sam­ar­beid, ska­pe mot­set­nin­ger mel­lom fler­tall om mi­no­ri­te­ter i eget land og gjen­nom å byg­ge mu­rer mot men­nes­ker som i for­tvi­lel­se rei­ser fra un­der­tryk­kel­se og nød i and­re land.

Men etter at Trump vant det ame­ri­kans­ke val­get, har det stor sett gått svært dår­lig med de euro­pe­is­ke le­der­ne som spil­ler på sam­me stren­ger. Ma­ri­ne le Pen tap­te pre­si­dent­val­get, og hen­nes par­ti gjor­de et elen­dig par­la­ments­valg. Den stor frem­gan­gen som Ge­ert Wil­ders så fram til før val­get i vår, ute­ble. I Tysk­land har vin­den gått ut av sei­le­ne til det så­kal­te Al­ter­na­ti­vet. Og UKIP, som fikk mye av «æren» for at Stor­bri­tan­nia nå ba­ler med ut­mel­dings­for­hand­lin­ger fra EU, er så å si for­svun­net. G run­ne­ne va­rie­rer. Men en som går igjen er at euro­pe­is­ke vel­ge­re, i lik­het med sta­dig fle­re ame­ri­kans­ke, ser hvil­ken ka­ta­stro­fe Do­nald Trump er som po­li­tisk leder. Det be­ta­ler de som for­søk­te å al­li­ere seg med ham, pri­sen for.

Og det skal vi and­re pri­se oss lyk­ke­li­ge over. Hva hvis Trump had­de vært en dyk­tig po­li­ti­ker? En som ev­net å kom­bi­ne­re den fol­ke­lig­he­ten han tross alt har, sin kjen­dis­sta­tus og et na­sjo­na­lis­tisk pro­gram med po­li­tis­ke ev­ner og gjen­nom­fø­rings­kraft? Han kun­ne brukt det re­pub­li­kans­ke fler­tal­let i Re­pre­sen­tan­te­nes Hus og Se­na­tet til å få ved­tatt sine løf­ter, det være seg helse­re­form, be­ty­de­li­ge skatte­kutt, en vold­som in­fra­struk­tur­ut­byg­ging el­ler byg­ging

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.