Byen vår

Faedrelandsvennen - - MENING - NORA ÅNONSEN CHAYED (17 ÅR) Pen­sjo­nist­par­ti­et

Mar­kens gate, fylt av bloms­ter, vak­re smil, sto­re og små som spi­ser soft­is, noen hand­ler litt, mens and­re sit­ter på en benk å ser på li­vet. Byen luk­ter sommer og sjø og fyl­les med mu­sikk og gle­de. Lør­dag ble den mørk.

●● Mar­kens, du er så mye fi­ne­re når du er fylt med gate­mu­si­kan­ter, tu­ris­ter som tar bil­de av ver­dens fi­nes­te Mcdo­nald’s og barne­fa­mi­lie­ne som prø­ver å få han­de­len unna for­test mu­lig så de kan små­løpe ned til Nu­pen­par­ken, by­stran­da el­ler fiske­bryg­ga for å nyte li­vet.

Jeg er norsk, litt brun, men de­fi­ni­tivt norsk. Venn­in­nen min Oda, hun er som meg født i Nor­ge, hun er hvit og skeiv. Kom­pi­sen min Ali kom for noen få år si­den til Nor­ge fra Sy­ria.

Men­nes­ke­ne som gikk ned Mar­kens 29. juli li­ker ikke sån­ne som oss, de kjen­ner oss ikke, men har be­stemt seg for at vi ikke pas­ser inn. Det er in­gen­ting galt i å grå­te, men li­ke­vel da jeg tok te­le­fo­nen til mam­ma og spur­te for­sik­tig «Har du lest ny­he­te­ne?», så ble jeg over­ras­ket over at tå­re­ne mi­ne kom. Det ble for ømt, vondt og sårt å snak­ke om. Jeg blir sje­nert og i noen se­kun­der øns­ker jeg meg å være an­ner­le­des.

Man kom­mer ofte over grums på net­tet, det får meg til å rea­ge­re, bli tung i krop­pen, sint og skuf­fet. Men det at Mar­kens gate blir om­gjort til en are­na for å frem­me hat, det gjør meg for­ban­na.

I ver­den, i Nor­ge og i Kris­tian­sand så le­ver vi sam­men, uan­sett hvor­dan vi ser ut, hva vi tror på el­ler hvem vi els­ker. Der­som vi la vekk alle for­dom­mer, så hver­and­re inn i øyne­ne og snak­ket sam­men, så vil­le kan­skje dem­nin­ger bris­te.

Min mam­ma, hun er god som gull og har for­talt meg hvor stolt jeg skal være av meg selv. Der­for er jeg ikke redd len­ger, jeg er ikke redd for å si at mang­fold, ulik­het og all slags kjær­lig­het er vak­kert og noe som be­ri­ker oss.

Jeg har et håp om at min ge­ne­ra­sjo­nen, vi un­ge, vi vet bed­re enn å byg­ge mu­rer. Vi vil være to­le­ran­te. Ver­den kan være stor og stygg, men vi må ald­ri glem­me at vi har hver­and­re.

Ce­zi­nan­do sier det så fint: «Ver­den er ikke bra nok, men vi er per­fekt».

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.