Yt­rings­fri­he­tens for­kjem­per

Faedrelandsvennen - - FREDAG - TEKST: STEI­NAR VINDSLAND stei­nar.vindsland@fvn.no

–Jeg vil­le opp­levd det som svært ube­ha­ge­lig. Jeg vil­le for­klart bar­na hva de står for og hvor­for jeg me­ner det de står for er feil, og tatt ini­tia­tiv til, el­ler latt meg mo­bi­li­se­re til mot­de­mon­stra­sjon når ikke bar­na var til ste­de. Og jeg sy­nes pho­tos­hop­pin­gen av noen av de­mon­stran­te­ne der de grøn­ne flag­ge­ne var byt­tet ut med regn­bue­flagg var vel­dig bra. Men jeg vil­le ak­sep­tert at de­mon­stra­sjo­nen var lov­lig.

Du sier de­mon­stra­sjo­nen ikke var ulov­lig, for­di den ikke er søk­nads­plik­tig, bare melde­plik­tig, sam­ti­dig som mang­len­de mel­ding kan straffe­for­føl­ges. Hvor­dan kan det­te straffe­for­føl­ges hvis det ikke var ulov­lig?

– Alle har i ut­gangs­punk­tet yt­rings­fri­het uav­hen­gig av form og inn­hold. Melde­plik­ten er for at po­li­ti­et skal kun­ne leg­ge til ret­te for å de­mon­stre­re uten at det opp­står vold el­ler sik­ker­hets­ri­si­ko. Der­med er selve de­mon­stra­sjo­nen lov­lig, selv om brud­det på melde­plik­ten kan bli straffe­for­fulgt. De­mon­stra­sjo­nen, alt­så yt­rin­gen, blir bare ulov­lig der­som det yt­res el­ler hand­les ulov­lig, som opp­ford­ring til vold el­ler hate­ful­le yt­rin­ger, el­ler at det fak­tisk blir vol­de­lig. Ut­gangs­punk­tet i lo­ven er at po­li­ti­et skal la de­mon­stra­sjo­nen gå der­som det ikke er til fare for vold­som­he­ter el­ler folks sik­ker­het.

Hvil­ken lær­dom bør Nor­ge trek­ke av den­ne sa­ken? Må det pre­si­se­rin­ger i lo­ver el­ler re­gel­verk til?

– Vi får ald­ri til et re­gel­verk som er så pre­sist at det lø­ser alle pro­ble­mer. Men jeg ten­ker at man tren­ger bed­re in­for­ma­sjon om hvor­dan reg­le­ne er å for­stå. Ut­gangs­punk­tet i grunn­lo­ven om yt­rings­fri­het er uklart for man­ge, og man kan bli ned­slått av hvor lite kunn­skap det er om yt­rings­fri­het og hvor­for vi har den. Det er ikke førs­te gang det har vært en uan­meldt de­mon­stra­sjon, noen opp­lø­ses, noen opp­lø­ses ikke, det er gjen­stand for po­liti­fag­li­ge vur­de­rin­ger som ikke skal ha med inn­hol­det i yt­rin­ge­ne å gjø­re. Det er også vik­tig at medie­ne gjør re­se­arch og opp­ly­ser om at det­te har skjedd før, og at det som vir­ker hår­rei­sen­de kan­skje ikke er så ene­stå­en­de li­ke­vel.

Hvil­ken be­tyd­ning har det for folks re­ak­sjo­ner at det­te drei­er seg om ny­na­zis­ter?

– Det har kjempe­stor be­tyd­ning. Na­zis­ter som mar­sje­rer vek­ker mest fø­lel­ser, og det er egent­lig vel­dig opp­løf­ten­de. Fø­lel­se­ne er vik­ti­ge, de er vår in­tui­sjon for å be­skyt­te sam­fun­net mot ind­re og yt­re trus­ler. Det vil all­tid være grup­per som man­ge er redd for, isla­mis­ter for ek­sem­pel, det er men­nes­ke­lig og vel­dig bra at re­ak­sjo­ne­ne mot vold­sideo­lo­gi­er er ster­ke. Så må man ten­ke gjen­nom etter­på hva vi kan gjø­re. Og da er det vik­tig å ha klart for seg at ho­ved­pro­ble­met ikke er at dis­se yt­rer seg, men at de fins.

Du er blitt intervjuet fle­re gan­ger av en rek­ke medi­er både i for­bin­del­se med de­mon­stra­sjo­nen i Kris­tian­sand og den av­lys­te i Fred­rik­stad. Hvor­dan har du rea­gert på opp­sty­ret rundt nazi-mar­sjen i Kris­tian­sand?

– Med fare for å bli mis­for­stått: Det er i hvert fall vel­dig po­si­tivt for oss som job­ber med yt­rings­frhet. Det gir oss en mu­lig­het til å for­kla­re hva yt­rings­fri­het er og hvor­for vi må be­skyt­te den. Jeg har grub­let litt på hva grun­nen kan være til vår lave kunn­skap om det­te, og om Nor­ge her skil­ler seg fra and­re. Det som ofte må for­kla­res er at vi be­skyt­ter yt­rings­fri­he­ten ikke bare er av hen­syn til yt­re­ren, men at vi som bor­ge­re har rett på å få vite – og bli sjok­kert over – at sli­ke grup­pe­rin­ger og hold­nin­ger fins, og ta av­stand fra det. Kam­pen for yt­rings­fri­het og de­mo­kra­ti er ikke vun­net en gang for alle, den må vi sam­men kjem­pe hver enes­te dag.

Fritt ord på­pek­te i en rap­port for et par år si­den at den størs­te trus­se­len mot yt­rings­fri­he­ten i Nor­ge er fryk­ten for og mot­vil­jen mot å bli kren­ket. Hvil­ken be­tyd­ning tror du det har?

– Jeg tror nok det lig­ger gans­ke dypt i oss alle at vi ikke øns­ker å bli kren­ket, og den fø­lel­sen gjør kan­skje at vi er vil­li­ge å for­by and­re å kren­ke. Men vi må tåle å bli kren­ket, hvis ikke er yt­rings­fri­he­ten en il­lu­sjon.

Kan sli­ke hold­nin­ger og grup­pe­rin­ger bli styr­ket med for­buds­lin­je ved at de går un­der jor­den og får en fel­les iden­ti­tet med en fel­les fien­de i stor­sam­fun­net?

– Ja, det er en bæ­ren­de teori at det er bed­re å ha dem i ly­set. Ikke for­di trol­le­ne sprek­ker, men for­di vi da blir opp­merk­som­me på at de fins, og kan ak­sjo­ne­re ut fra det. Man kan ikke for­by og re­gu­le­re seg ut av alt, men vår sam­funns­form er ba­sert på at vi må ha til­lit til at folk mar­ke­rer mot sli­ke hold­nin­ger. Or­ker el­ler gid­der ikke vi som en­kelt­per­soner det, kan ikke sta­ten red­de oss hel­ler.

Hvil­ke kon­se­kven­ser tror du den­ne sa­ken får fram­over?

– Vi ser al­le­re­de at folk er blitt mer opp­merk­som­me på det­te. Kan­skje kan også po­li­ti­et gjø­re seg and­re re­flek­sjo­ner om hvor­dan de hånd­te­rer sli­ke si­tua­sjo­ner. Da ten­ker jeg sær­lig på må­ten de to mot­de­mon­stran­te­ne ble be­hand­let. Hvor­dan skal po­li­ti­et sik­re de­res rett til å yt­re seg? Kan­skje kun­ne hel­ler tre-fire po­liti­folk stilt seg rundt dem for å be­skyt­te de­res rett til å yt­re sin me­ning slik de gjor­de, og hind­re at de ble vol­de­lig an­gre­pet av de­mon­stran­te­ne, i ste­det for å fjer­ne dem?

FOTO: JARLE R. MAR­TIN­SEN

Gjen­nom Mar­kens gate i Kris­tian­sand mar­sjer­te Nor­disk mot­stands­be­ve­gel­se lør­dag, og skap­te kraf­ti­ge re­ak­sjo­ner over hele Nor­ge.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.