El-sykkel i ste­det for mo­ped?

Faedrelandsvennen - - MENING - RAIMOND OSELAND JAN PE­DER­SEN, Søgne ODD M. DJØSELAND ØY­VIND AADLAND, tid­li­ge­re ge­ne­ral­sek­re­tær i Strømme­stif­tel­sen

Jeg har in­gen pro­ble­mer med å for­stå for­eld­res be­kym­ring når bar­na er ute på mo­ped.

●● Mo­pe­de­ne er un­der press i kjøre­ba­nen sam­men med utål­mo­di­ge bi­lis­ter. I Fædre­land­ven­nens re­por­ta­sje om den tra­gis­ke døds­ulyk­ken på Varodd­brua i fjor, frem­kom det at en­kel­te for­eld­re visst­nok me­ner at løs­nin­gen er å la mo­pe­dis­te­ne bru­ke gan­gog syk­kel­vei­en i ste­det. Mo­pe­der har in­gen­ting å gjø­re blant myke tra­fi­kan­ter.

Det som und­rer meg er at ikke fle­re for­eld­re mo­ti­ve­rer sine unge til å an­skaf­fe el-sykkel i ste­det for mo­ped der­som man er be­kym­ret for de un­ges sik­ker­het. Sam­men­lig­net med mo­ped er det få unge å se på el-sykkel. El-syk­ke­lens for­de­ler i for­hold til mo­ped er man­ge. Og for de som har av­stan­der un­der 10-12 km er tids­ge­vins­ten for mo­ped li­ten. Med pigg­dekk om vin­te­ren er el-syk­ke­len su­ve­rent mye tryg­ge­re, og så kan syk­lis­te­ne bru­ke gang- og syk­kel­vei­ene, helt lov­lig.

Det bur­de fle­re be­kym­re­de for­eld­re re­flek­te­re over. nes. Alle hør­te ro­pe­ne hen­nes, men in­gen kun­ne gi rik­tig hjelp.

Nå kom­mer re­ak­sjo­ne­ne på det som skjed­de. Fyl­kes­man­nen i Aust-og Vest-ag­der har gitt mel­ding til Kris­tian­sand kom­mu­ne at de øns­ker en rede­gjø­rel­se om barne­ver­nets in­volve­ring rundt den 15 år jen­ta. Sta­tens Helse­til­syn vil også ha sa­ken til ori­en­te­ring. Kort sagt: alle som hør­te pi­kens rop, skal nå for­kla­re hva de har gjort.

Verst er det at barne­mi­nis­ter Hor­ne så sent som i juni fikk ori­en­te­ring om jen­ta. Selv had­de jen­ta skre­vet tid­li­ge­re i år et blogg­inn­legg, der hun sa at hun er en stor fare for seg selv, og har vært en sving­dør­pa­si­ent i psy­kia­tri­en.

Enda en gang går det opp for meg at den dy­pest­lig­gen­de år­sak har en sam­funns­mes­sig ideo­lo­gisk be­grun­nel­se. Fa­mi­li­en er re­vet ned i Nor­ge. Far og mor og barn får ikke være fa­mi­lie i vår tid. Sta­ten skal stå for barne­opp­dra­gel­sen via barne­hage fra bar­net er 1 år! Her er det du­ket for usik­ker­het i alle fa­mi­lie­ledd. Men den de­bat­ten vil nok in­gen ta, når den­ne tra­gis­ke sa­ken med den 15-åri­ge jen­ta skal be­døm­mes. Kan­skje det­te får man­ge til å se fa­mi­li­ens be­tyd­ning, hvis noen tør å ta det­te opp, da? fan­get, og et men­neske­liv be­tyr in­gen­ting for dis­se ond­skaps­ful­le men­neske­smug­ler­ne.

Det vik­tigs­te vi kan gjø­re er å få kon­troll på yt­ter­gren­se­ne. Der­for vil opp­ret­tel­se av asyl­sen­te­re i nær­om­rå­de­ne være uhy­re vik­tig, slik at vi kan sile mel­lom de som vir­ke­lig tren­ger be­skyt­tel­se og ikke.

Det er et fak­tum at svært man­ge av de som kom­mer hit i dag, ikke er flykt­nin­ger, men vel­ferds­sø­ke­re. De har gjer­ne reist gjen­nom fle­re tryg­ge land for å kom­me til Nor­ge og hon­ning­kruk­ka vår. Der­for bør vi mye hel­ler hjel­pe men­nes­ker i vir­ke­lig nød, i lav­kost­land i de­res nær­om­rå­der. Da vil vi også kun­ne hjel­pe man­ge, man­ge fle­re for de sam­me pen­ge­ne. bud­sjett og an­de­len til bi­stand. Al­li­ke­vel er det ikke pro­sent­sat­sen som er det av­gjø­ren­de, men hvor­dan de 40 mil­li­ar­der kro­ner som er be­vil­get over stats­bud­sjet­tet for­val­tes!

Selv uten bi­stands­mi­nis­ter har det vært gjort en god jobb av nå­væ­ren­de re­gje­ring i for­hold til prio­ri­te­rin­gen av ut­dan­nel­se som bi­stands­sat­sing. Nor­ges og ikke minst stats­mi­nis­te­rens en­ga­sje­ment for FNS bære­kraft­mål er også bra. Men vi tren­ger et fag­de­par­te­ment som i sam­ar­beid med Norad kan sat­se enda ster­ke­re på et pro­fe­sjo­nelt ar­beid for å kva­li­tets­sik­re bi­stands­en­ga­sje­men­tet.

Tid­li­ge­re stats­mi­nis­ter Kjell Mag­ne Bon­de­vik skrev for noen år til­ba­ke en kro­nikk i Af­ten­pos­ten, der han un­der­stre­ket be­tyd­nin­gen av gras­rot­ar­bei­det i bi­stand på mikro­nivå, sam­men med men­nes­ke­ne som lev­de sine liv i fat­tig­dom. Like fullt un­der­stre­ket han at ar­bei­det på mikro­nivå ikke får gjen­nom­slag, hvis man ikke også ar­bei­det med de po­li­tis­ke struk­tu­re­ne på makro­nivå. Her kom­mer mi­nis­ter­pos­ten inn som et vel­dig vik­tig ak­ti­vum.

Som ut­gangs­punkt for alt bi­stands­ar­beid må men­nes­kets ver­dig­het være sen­tralt. KRF har med ret­te og uret­te blitt kri­ti­sert for å være et par­ti for sær-in­ter­es­ser.

Hva bi­stand an­går, så er det en ut­ford­ring for et bredt sam­funns­en­ga­sje­ment som fak­tisk bør ap­pel­le­re vidt. Nett­opp med ut­gangs­punkt i Krfs men­neske­syn må KRF i den­ne valg­kam­pen set­te dags­or­den for at bi­stand er en av vår tids al­ler størs­te opp­ga­ver, sam­ti­dig som det er svært sam­men­satt og drei­er seg om po­li­tikk i vi­des­te for­stand.

Det de­bat­te­res flit­tig om hva KR.F vil gjø­re når valg­re­sul­ta­tet fore­lig­ger. En ting må KR.F gjø­re klin­ken­de klart, det må set­tes ab­so­lutt krav til at den re­gje­rings­kon­stel­la­sjo­nen som KR.F vil støt­te må for­plik­te seg på en bi­stands­mi­nis­ter!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.