Ved Kil­den

Faedrelandsvennen - - NÆRT - HÅ­KON BORGENVIK

Luk 10,38- 42

Den er kjent og kjær, den­ne for­tel­lin­gen om de to søst­re­ne Mar­ta og Ma­ria. Gode om­gangs­ven­ner av Je­sus. Når han kom­mer på besøk, så set­ter Mar­ta (hvis navn fak­tisk be­tyr «hus­hol­ders­ke») i gang med å stel­le for gjes­ten sin. Hun kun­ne sak­tens trengt litt hjelp, men Ma­ria øns­ker bare å være nær Je­sus og høre han, og hun set­ter seg ned ved hans føt­ter. Ikke rart at Mar­ta blir litt pro­vo­sert. Men Je­sus irette­set­ter hen­ne på en måte som er full av både om­sorg og kjær­lig­het: «Mar­ta, Mar­ta! Du gjør deg strev og uro med man­ge ting. Men ett er nød­ven­dig. Ma­ria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra hen­ne.»

Vi tren­ger dem, beg­ge to, både Mar­ta og Ma­ria. For de re­pre­sen­te­rer hver si­den måte å til­be Je­sus på. Den ene ved å vie seg til prak­tisk ar­beid til bes­te for alle i hus­hol­det. Den and­re ved å prio­ri­te­re å sit­te ned i still­het og lyt­te. Ora et Labora. Be og ar­beid. Hver­da­gens strev er vik­tig for å hol­de hju­le- ne i gang, i et sam­funn, i en me­nig­het, i en fa­mi­lie. Hva skul­le vi gjort i en me­nig­het som Flek­ker­øy uten alle de kaffi­ko­ken­de og kake­bak­ende Mar­ta­ene! Det er nød­ven­dig. Det er vik­tig. Men noe er enda vik­ti­ge­re: Still­het og bønn ved Mes­te­rens føt­ter. Jeg ten­ker at når Ma­ria sat­te seg ned der, så bab­let hun ikke i vei om alt hun tenk­te på og alt hun men­te Je­sus bur­de fik­se for hen­ne og fa­mi­li­en. Jeg ten­ker hun var stil­le, hun øns­ket bare å være nær Je­sus. Hun øns­ket å ta til seg av alt han had­de å si. Slik er Mar­ta et for­bil­de – og Ma­ria vårt sto­re for­bil­de. Til sam­men vi­ser de oss hva det vil si å være en etter­føl­ger. Og hva bønn er: Et stil­le lyt­ten­de hjer­te – ved Kil­den.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.