Det sto­re spørs­må­let var hva vi skul­le gjø­re med dem nå?

Faedrelandsvennen - - MENING -

hver lør­dag i fædre­lands­ven­nen

sam­lin­gen. Hage­fes­ten var nes­ten glemt.

●● Så kom red­nin­gen: Pinn­svin­hjel­pen ring­te til­ba­ke! Og om vi trod­de vi selv var i ferd med å ta si­tua­sjo­nen litt i over­kant al­vor­lig, så møt­te vi vår over­kvin­ne i pinn­svin­hjel­per Ing­rid fra Øst­lan­det. Stem­men var like grav­al­vor­lig og streng som en of­fi­ser da hun man­te ut sine be­skje­der over en høyt­ta­ler på ba­det. De skal ikke lig­ge på ryg­gen. De må ikke ha melk. De kan ikke ha det for varmt. Og Vi­dar og Wen­che måt­te på vek­ta – kjøk­ken­vek­ta. Hen­holds­vis 81 og 87 gram. Så små at de treng­te egge­do­sis, i føl­ge Ing­rid. Vi fôra og stel­te som ei vand­ren­de bar­sel­av­de­ling, mens fes­ten i ha­gen eb­bet ut. Det sto­re spørs­må­let var hva vi skul­le gjø­re med dem nå?

●● Iføl­ge Ing­rid har Pinn­svin­hjel­pen be­red­skaps­hjem ( joda!) over hele lan­det. Også i Kris­tian­sand – men ikke sent en fre­dag kveld i fel­les­fe­rien. Wen­che og Vi­dar måt­te bli med Ki­ne hjem. Hun had­de tross alt en baby, og kun­ne fôre de to ny­an­kom­ne når hun li­ke­vel måt­te opp på nat­tes­tid. De over­lev­de nat­ta, og nes­te dag fant Ing­rid en­de­lig et be­red­skaps­hjem.

●● De lev­de ikke så man­ge da­ge­ne etter det, Vi­dar og Wen­che, men vi prøv­de i alle fall! Det er rart med det. Selv om man tror at to for­lat­te pinn­svin­un­ger ikke skal mane frem den helt sto­re mors­fø­lel­sen, så had­de selv jeg litt vondt i brøs­tet da Vi­dar og Wen­che dro til de evi­ge jakt­mar­ker. In­gen glem­mer den hage­fes­ten!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.