Å leve etter Edens hage

Faedrelandsvennen - - MENING - ESPEN OTTOSEN, fi­lo­sof og teo­log, in­for­ma­sjons­le­der i Norsk Lut­hersk Mi­sjons­sam­band

Espen Est­her Pi­rel­li Be­ne­stad mis­for­står grun­dig hvor­dan krist­ne ten­ker om å være men­nes­ke etter Edens Hage. Det vil ikke fal­le meg inn å ten­ke at trans­per­soner skal se­es på som ugress.

Det var yt­terst ube­ha­ge­lig å lese inn­leg­get «Fan­tes de ugress i Edens hage?» av Espen Est­her Pi­rel­li Be­ne­stad (Fædre­lands­ven­nen 7/8). For der ne­ves mitt navn fle­re gan­ger – og det i et inn­legg som blant an­net hand­ler om «land som be­gren­ser el­ler for­byr homo­sek­su­ell at­ferd». Ja, Pi­rel­li Be­ne­stad bru­ker til og med ut­tryk­ket «dis­se død­brin­gen­de hold­nin­ge­ne» i sam­me av­snitt som når han hen­vi­ser til hva jeg har skre­vet i Vårt Land om trans­per­soner.

La meg der­for star­te med å fast­slå at kris­ten teo­lo­gi hev­der at alle men­nes­ker – uav­hen­gig av hvor­dan vi ser ut og hva vi fø­ler – er skapt og els­ket av Gud. For meg er det en selv­føl­ge at det­te også gjel­der trans­per­soner (og for den saks skyld ho­mo­fi­le). Slik sett er det lett å vise at re­to­rik­ken til Pi­rel­li Be­ne­stad er uri­me­lig.

Jeg har sagt og skre­vet gans­ke mye de sis­te åre­ne om den nye lo­ven for end­ring av ju­ri­disk kjønn – og en even­tu­ell inn­fø­ring av et tred­je kjønn. Hver enes­te gang har jeg vært nøye med å un­der­stre­ke at trans­per­soner har en vans­ke­lig livs­si­tua­sjon, at de skal mø­tes med re­spekt og at de har nøy­ak­tig sam­me men­neske­verd som alle oss and­re. Det vil over­ras­ke meg hvis ikke Pi­rel­li Be­ne­stad har fått med seg det­te. Like fullt frem­stil­ler han meg som en re­pre­sen­tant for hate­full re­to­rikk om trans­per­soner. Det er ufint.

Den opp­merk­som­me le­ser vil se at Pi­rel­li Be­ne­stad snak­ker om trans­per­soner som «trans­be­ga­ve­de» og men­nes­ker med «trans­ta­lent». For han er det åpen­bart vik­tig å an­gri­pe ide­en om at noe er galt når men­nes­ker opp­le­ver at «det ikke er sam­svar mel­lom det man har mel­lom bena og det man fø­ler in­ne i ho­det» – for å si­te­re Be­ne­stad Pi­rel­li.

På det punk­tet er vi ueni­ge. Jeg har vans­ke­lig for å be­trak­te fe­no­me­net «trans» – alt­så at men­nes­ker ikke opp­le­ver sam­svar mel­lom bio­lo­gisk kjønn og opp­levd kjønn – som et ut­trykt for ska­per­ver­kets flot­te mang­fold. Det skyl­des at jeg fin­ner det me­nings­fullt å skil­le mel­lom det nor­ma­le og det av­vi- ken­de. I teo­lo­gisk for­stand be­tyr det å skil­le mel­lom hva som er skapt og hva som er falt, mel­lom hva som er et re­sul­tat av Guds ska­per­plan og hva som er et re­sul­tat av synde­fal­let.

Når noen blir født med nyre­feil, dår­lig syn, rygg­margs­brokk el­ler et dob­belt sett kjønns­or­ga­ner, ten­ker jeg at noe har gått galt. År­sa­ken er at vår verden ikke er pa­ra­di­sisk. Re­sul­ta­tet er at vi iblant må iverk­set­te medi­sinsk be­hand­ling. Pi­rel­li Be­ne­stad me­ner åpen­bart at det er stig­ma­ti­se­ren­de å hev­de at noen per­soner, for ek­sem­pel trans­per­soner, bæ­rer med seg et av­vik. Og jeg vil ikke ba­ga­tel­li­se­re fa­ren for at slik språk­bruk opp­fat­tes kren­ken­de. Der­for er det av­gjø­ren­de at skil­let mel­lom det nor­ma­le og det av­vi­ken­de – el­ler mel­lom det fris­ke og det syke – ikke bru­kes for å gra­de­re men­nes­ker. Selv tror jeg et kris­tent syn på men­neske­ver­det unn­går det­te. For vår ver­di knyt­tes ikke til egen­ska­per, men til det fak­tum at et­hvert men­nes­ke er skapt og els­ket av Gud.

I til­legg kan in­gen fullt og helt plas­se­res i ka­te­go­ri­en «nor­mal» el­ler «frisk» – alt­så teo­lo­gisk vur­dert. Vi le­ver alle i syn­dens verden og bæ­rer med oss mer el­ler mind­re syn­li­ge av­vik. In­gen er per­fek­te. Slik sett blir vi alle født med uli­ke av­vik. Noe må vi leve med, and­re ting kan be­hand­les medi­sinsk.

Mitt per­spek­tiv er egent­lig ikke sær­lig kon­tro­ver­si­elt. Man­ge av oss har møtt trans­per­soners si­tua­sjon gjen­nom tv-se­ri­en «Født i feil kropp». Her mø­ter vi ster­ke for­tel­lin­ger om men­nes­ker som opp­le­ver mang­len­de sam­svar mel­lom bio­lo­gisk kjønn og opp­levd kjønn. Fle­re gjen­nom­går medi­sinsk be­hand­ling. Be­tyr ikke det at norsk helse­ve­sen fak­tisk er­kjen­ner at noe er feil el­ler sykt – og så for­sø­ker å gi re­le­vant be­hand­ling?

Jeg tror in­gen egent­lig kom­mer unna be­gre­pe­ne nor­malt og frisk, av­vi­ken­de og sykt. Det be­tyr ikke at skil­let mel­lom hva som er et be­ri­ken­de mang­fold ved Guds ska­per­verk og hva som er «av­vik» all­tid er en­kelt å fast­slå – el­ler at vi all­tid blir eni­ge.

Selv ten­ker jeg at Gud fak­tisk skap­te to uli­ke kjønn. Og jeg vil for­kla­re at noen ikke så en­kelt sy­nes å pas­se inn i ka­te­go­ri­en «mann» el­ler «kvin­ne» med at noe har gått galt. Dis­se bør på in­gen måte ned­vur­de­res – like lite som men­nes­ker født med nyre­feil, platt­fot el­ler skje­ve horn­hin­ner.

❞ Vi le­ver alle i syn­dens verden og bæ­rer med oss mer el­ler mind­re syn­li­ge av­vik. In­gen er per­fek­te.

FOTO: NTB SCANPIX

In­gen kan fullt og helt plas­se­res i ka­te­go­ri­en «nor­mal» el­ler «frisk» – alt­så teo­lo­gisk vur­dert, skri­ver inn­sen­de­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.