Når alt står på spill

Faedrelandsvennen - - NÆRT - TER­JE TØNNESSEN, prest og for­fat­ter

Av og til går li­vet i tu­sen bi­ter. Alt går i knas. Selv de tøf­fes­te mann­fol­ke­ne fø­ler av og til at nå går det på li­vet løs, ener­gi­en ren­ner ut av meg, kref­te­ne for­svin­ner, jeg or­ker ikke mer, syk­dom­mer kan slå en over ende, sam­livs­brudd og fa­mi­lie­trøb­bel, opp­si­gel­ser og ar­beids­le­dig­het kan slå en helt ut, ja, selv de mest be­ga­ve­de og vel­lyk­ke­de kvin­ne­ne kan få en fø­lel­se av at nå ram­ler alt sam­men. Jeg sier som min mor Ma­rie So­fie of­te sa: Takk og lov for Je­sus! Hva i all ver­den skul­le vi gjort uten Ham? Men hold da opp med alle dis­se flosk­le­ne, sier noen, det er jo ren magi, over­tro, fra­ser, re­to­rikk, tom­me ord, kan­skje har de psy­ko­lo­gisk ef­fekt for deg, men ikke noe mer! Nei­vel. Men hvor­for er det sant for meg? For mil­lio­ner av krist­ne? Hvor­for vet jeg at min Gjen­lø­ser lever (Job 19, 25)? Hvor­for har jeg hele li­vet mitt trodd at Kris­tus er Frel­se­ren? Hvor­for har jeg helt si­den jeg var en li­ten spin­kel sje­nert gutt på Rand­øya hatt Je­sus som min bes­te venn? For­di jeg er dum, uvi­ten­de, kunn­skaps­løs? Kan­skje det. Men jeg vet at min Gjen­lø­ser lever! Og jeg vil hel­ler ha Ham enn alt an­net. For når alt står på spill – og en dag står alt på spill - når alt fal­ler, da er det bare Han som hol­der.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.