Det gjel­der å be­stem­me seg for å være en ulv og dra til.

Først gir tre­ne­ren ham en sis­te mo­ti­va­sjons­tale. Så er Kar­s­ten War­holm (21) over­latt helt til seg selv de sis­te 25 mi­nut­te­ne før gull­fi­na­len. Da ang­rer han på hele pro­sjek­tet.

Faedrelandsvennen - - SPORT - TEKST: ER­LEND NESJE

– Hva som rø­rer seg i ho­det mitt når jeg er i start­blok­ken? En viss type frykt. Du kan vel­ge å flyk­te fra den. El­ler kjem­pe imot. Flyk­ter man, er det kjipt i etter­tid. Kjem­per man, blir det of­te bra. Det skal jeg gjø­re!

Kar­s­ten War­holm er klar for Vm-fi­na­len på 400 me­ter hekk her på Olym­pic Sta­di­um i Lon­don. Klok­ken 22.33 norsk tid ons­dag kveld står na­sjo­nen stil­le.

Fe­no­me­net fra Ul­stein­vik på Sunn­mø­re had­de nest bes­te tid i Vm-semi­fi­na­len. 21-årin­gen er en re­ell gull­kan­di­dat.

Tre­nings­ar­bei­det er gjort. Nå hand­ler det om de små de­tal­je­ne. Gjø­re ting mest mu­lig nor­malt. Be­hol­de roen. Sør­ge for et ba­lan­sert spen­nings­nivå. Med fi­na­le sent på kvel­den er det vik­tig å få da­gen til å gå på en mest mu­lig kon­struk­tiv måte.

Har med seg «le­ke­hek­ker»

To ti­mer før fi­na­len an­kom­mer War­holm og tre­ner Leif Olav Al­nes opp­var­mings­ba­nen rett uten­for Olym­pic Sta­di­um. Duo­en har med seg noen «le­ke­hek­ker» som de bru­ker «10 se­kun­der» på å mon­te­re. De øns­ker ikke å bru­ke dem. Men det er for å sik­re seg et­ter­som det i sto­re mes­ter­skap plei­er å være kamp om hek­ke­ne i tel­te­ne ved opp­var­mings­ba­nen.

– Nå har vi en gans­ke fin og grei ru­ti­ne. Alt går opp­skrifts­mes­sig. Når man har de hek­ke­ne til­gjen­ge­lig, er det in­gen­ting som kan stop­pe oss. Det er litt godt å slip- pe å bru­ke ener­gi på and­re ting, sier War­holm.

I rundt én time og et kvar­ter var­mer War­holm opp. Det er kjen­te øvel­ser. Det ska­per trygg­het. Og det flei­pes mye. Det hand­ler om å være løs og le­dig. Ikke bli tatt av al­vo­ret.

Ta­le om ulv og sau

Klok­ken 22.08 ons­dag kveld kal­les gull­hå­pet inn til «call-room», der ut­øver­ne ven­ter før de mø­ter ju­bel­bru­set fra 60.000 til­skue­re på sta­dion.

Før det gir tre­ner Leif Olav Al­nes den sis­te mo­ti­va­sjons­ta­len til War­holm. På en­gelsk.

Al­nes li­ker å gjø­re det på en­gelsk. Det gir mer kraft, me­ner han.

Fa­vo­rit­ten er for­tel­lin­gen om ul­ven og sau­en. Den ga gull i U23EM. Så hvor­for end­re?

«The­re co­mes a time in eve­ry man and wo­mans li­fe, whe­re they have to de­ci­de: Am I a she­ep or a wolf? Most pe­op­le pre­tend to be wol­ves, but they are she­ep. It doesn’t mat­ter what you look like, as long as you are a wolf on the in­si­de».

– Det gjel­der å be­stem­me seg for å være en ulv og dra til, for­kla­rer Al­nes.

– Leif er en mo­ti­va­tor av de sjeld­ne. Den med ul­ven og sau­en er en klas­sisk mo­ti­va­sjons­greie. Man må fin­ne ul­ven i seg selv og leg­ge fra seg den sau­en litt, ler War­holm.

Får ikke Ha kon­takt

I «call-room» er War­holm over­latt helt til seg selv.

Her sjek­kes start­num­mer, at be­kled­nin­gen er rik­tig. Og ikke minst: At War­holm ikke har med seg kom­mu­ni­ka­sjons­ut­styr.

– En gam­mel re­gel sier at det ikke er lov å ha kon­takt. Men når de kom­mer inn på ba­nen, har jeg mu­lig­he­ten til å gå ned til gjer­det og snak­ke med ham. Men da er du egent­lig fer­dig snak­ket. Da går det på auto­pi­lot, hå­per Al­nes.

Tre­ne­ren me­ner War­holm kla­rer seg helt fint på egen hånd.

– Han er su­per­flink. Jeg tror den­ne de­len er litt av hans un­der­vur­der­te ta­lent. Det som er over slips­fes­tet, er vel­dig bra. Kon­kur­ranse­men­ta­li­te­ten er langt over gjen­nom­snit­tet.

I «call-room» er det spent stem­ning blant de åtte fi­na­lis­te­ne som sit­ter på hver sin stol.

– Jeg ser at alle de and­re gut­te­ne er ner­vø­se også. Det er fint å se at det er fle­re som kjen­ner på det. Jeg kjen­ner en­del av fol­ke­ne. Kan­skje man slår av en prat og kny­ter sko­ene.

– Kan du be­skri­ve de sis­te 25 mi­nut­te­ne før start?

– Det er en vel­dig spe­si­ell fø­lel­se. Da ang­rer man på hele pro­sjek­tet. Men det er sån­ne fø­lel­ser som er med på å lok­ke fram eks­tra­or­di­næ­re pre­sta­sjo­ner. Man fø­ler seg litt fan­get. «Nå må du løpe fort her!». Pres­set øker. Da må man knal­le til. Og etter­på er man vel­dig glad for å ha gjort det.

8–9 mi­nut­ter før start får lø­per­ne be­skjed om at det er tid for å en­tre are­na­en. De åtte fi­na­lis­te­ne hø­rer brø­let fra pub­li­kum, små­jog­ger litt og sjek­ker at start­blok­ke­ne «sit­ter».

– Har du man­ge sam­ta­ler med deg selv de sis­te mi­nut­te­ne?

– Jeg for­sø­ker å fin­ne grun­ner til hvor­for jeg skal gjø­re det­te. Of­te ven­der jeg til­ba­ke til de sam­me or­de­ne: «Jeg fø­ler jeg for­tje­ner det».

– Hva er det sis­te du ten­ker når du er i start­blok­ken?

– In­gen­ting. El­ler kan­skje litt. Det er en hjerne­cel­le som for­tel­ler meg at jeg må lan­ge ut ste­get slik at den førs­te hekke­pas­se­rin­gen går bra. Men bort­sett fra det: In­gen­ting. Det er in­gen tan­ker. Jeg hand­ler mer på in­stinkt. Når man ter­per på sån­ne ting hver dag, blir det of­te in­stink­tivt. Klok­ken 22.33 er lø­per­ne kla­re. On your mark.

Get set.

Så smel­ler det fra start­pis­to­len.

Kar­s­ten War­holm er klar for fi­na­le på 400 me­ter hekk i Lon­don.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.