Char­lies eng­ler

Char­lie Gard ble i sitt 12 må­ne­der kor­te liv ut­nyt­tet av man­ge som vil­le fram­stå som red­den­de eng­ler. Det var vondt å se på.

Faedrelandsvennen - - MENING -

IMen­neske­ver­det er ab­so­lutt, men na­tu­ren er nåde­løs.

nni hver cel­le i krop­pen vår fin­nes fle­re hund­re mi­to­kond­ri­er. De små kje­mis­ke fab­rik­ke­ne pro­du­se­rer energ­irike stof­fer to­kond­ri­eneCel­le ubønn­hør­lig­man. som for Mi­to­kond­ri­er­cel­le­ne­cel­le, kan slok­ne,or­gan tren­ger.ikke for cel­le­ne kjenne­rog Uten or­g­an­da leve. dør­mi- in- vil gen3. født au­gust tå­rer.i Lon­don.i fjor ble Tid­lig Char­liei ok­to­ber Gard ble han lagt inn på barne­syke­hu­set Great Or­mond Stre­et Ho­s­pi­tal med dår­lig pust, og han måt­te leg­ges på re­spi­ra­tor. Etter noen uker ble det klart at gut­ten led av en uhel­bre­de­lig, gen­etisk syk­dom. Char­lies for­eld­re had­de beg­ge en sjel­den, men stum gen­feil. Char­lie had­de ar­vet den fra beg­ge, og da slo syk­dom­men ut. Fei­len ram­met mi­to­kond­ri­ene; de slut­tet å lage ener­gi. Char­lie og energi­fab­rik­ken fun­ger­te ikke len­ger.

Ut­sik­te­ne for Char­lie var elen­di­ge. Han kun­ne ikke leve man­ge må­ne­de­ne. I de­sem­ber kun­ne han ikke be­ve­ge noen­ting. Hjer­tet, ny­re­ne og hjer­nen be­gyn­te å svik­te, og han mis­tet etter hvert sy­net og hør­se­len.

For­eld­re­ne­ra­sjon fram fant til i en sin pro­fes- de­spe­sor i New York som til­bød Char­lie en eks­pe­ri­men­tell be­hand­ling. Syke­hu­set gikk med på å prø­ve det­te, men før man kom i gang, fikk Char­lie al­vor­li­ge epi­lep­tis­ke an­fall som øde­la hjer­nen hans yt­ter­li­ge­re. Char­lies le­ger for­klar­te for­eld­re­ne at alle be­hand­lings­for­søk nå vil­le være nytte­løse. Le­ge­ne men­te at gut­ten opp­lev­de smer­te og vil­le kob­le ham fra re­spi­ra­to­ren slik at han kun­ne dø. For­eld­re­ne vil­le li­ke­vel ta gut­ten med til New York og sam­let inn over 10 mil­lio­ner kro­ner til rei­sen og be­hand­lin­gen. Syke­hu­set men­te at den eks­pe­ri­men­tel­le be­hand­lin­gen ikke var i gut­tens in­ter­es­se og ba ret­ten til­la­te at Char­lie ble kob­let fra re­spi­ra­to­ren.

Retts­sa­ken star­tet 3. mars, var- te i tre da­ger, og dom­men kom 11. april. Syke­hu­set fikk til­la­tel­se til å kob­le Char­lie fra re­spi­ra­to­ren og til­by ham bare lind­ren­de be­hand­ling. For­eld­re­ne an­ket, men

tap­te bri­ti­ski anke­dom­sto­len.Høy­este­rett og Den An­ke­ne euro-til pe­is­ke men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len ble av­vist.

Til slutt ble Char­lie over­ført til et hospice der tu­ben ned i lun­ge­ne hans ble tatt ut, og han døde etter få se­kun­der den 28. juli.

Den som fulg­te sa­ken bare fra masse­me­di­er og so­sia­le medi­er, kun­ne få et for­vrengt bil­de av sa­ken, nem­lig at syke­hu­set vil­le ta li­vet av en syk gutt i ste­det for å gi ham liv­red­den­de be­hand­ling. Tre par­ter bi­dro til det­te vrenge­bil­det:

●● Pro­fes­so­ren i New York, el­ler dem som gjen­for­tal­te hans syn, un­der­slo at den eks­pe­ri­men­tel­le be­hand­lin­gen ald­ri var prøvd på for­søks­dyr el­ler men­nes­ker med Char­lies syk­dom. Den var prøvd på noen få barn med en an­nen m i tok ond ri e syk­dom og kun­ne kan­skje for­len­ge de­res liv litte­grann. Be­hand­lin­gen kun­ne ikke re­pa­re­re Char­lies øde­lag­te hjer­ne, langt mind­re hel­bre­de ham. Så seint som i juli er­klær­te imid­ler­tid pro­fes­so­ren at han had­de nye forsk­nings­re­sul­ta­ter som var po­si­ti­ve for Char­lie, men un­der­slo at han had­de per­son­li­ge, øko­no­mis­ke in­ter­es­ser i de lege­mid­le­ne han vil­le gi Char­lie. På det­te tids­punk­tet had­de han ikke un­der­søkt Char­lie, sett de nye MR­bil­de­ne av hjer­nen, lest jour­na­len hans el­ler lest ut­ta­lel­se­ne fra and­re spe­sia­lis­ter uten­for syke­hu­set. Da han om­si­der gjor­de det, inn­så han at Char­lie ikke vil­le ha nyt­te av be­hand­lin­gen. Først da er­kjen­te også for­eld­re­ne at hå­pet var ute.

●● Krist­ne men­neske­verd­for­kjem­pe­re for­sto lite av de medi­sins­ke fakta da de inn­rul­ler­te Char­lie i

sin pa­ven Char­lies or­ga­ni­sa­sjo­ner­or­det klærte­for­vil sjan­se ald­ri kamp. Char­lie«Vi ble­at til stop­pe for­eld­re.«Gud opp­fatte­ter Enet Gardsal­le twit­ter­mel­ding­liv». kam­pen­fram­har Char­lie»I lil­le USA som Dom­me­r­ens­sto­re un­der­liv, for støtte­sto pla­ne­rog og hans slag-fle­re fra­er- til vi med­fø­lelse­for­eld­re kam­me­rets­kjem­per­ne ble med med­fø­lel­se».un­der­slostemp­let Char­lie so­mat og Livs­for-det «gass- han­svar gud had­de selv skapt– el­ler Char­lie na­tu­ren­med en– som syk­dom●● USAS in­gen vise­pre­si­dent­kan leve med. Pen­ce le­det dem som ut­nyt­tet Char­lies skjeb­ne i kam­pen mot Oba­ma­ca­re og of­fent­li­ge helse­tje­nes­ter. De på­sto at Char­lie skul­le «myr­des» av myn­dig­he­te­nes «døds­pa­nel» for å spa­re pen­ger, og det er slik man kan for­ven­te ven­te i et land med et «so­sia­lis­tisk helse­sys­tem». To se­na­to­rer fore­slo en lov­end­ring som kun­ne gi Char­lie og for­eld­re­ne opp­holds­til­la­tel­se i USA. De un­der­slo at Char­lie vil­le ha fått gra­tis be­hand­ling i Lon­don hvis det fan­tes noen be­hand­ling.

Hver agen­da,se tre for par­tene­seg, pre­sen­ter­te­med seg hver som dis-sin red­den­de eng­ler for Char­lie, men de had­de ikke noe sub­stans å til­by ham. De var fals­ke eng­ler. De bi­dro bare til å for­styr­re for­eld­re­nes vans­ke­li­ge vei mot en er­kjen­nel­se av at Char­lie nå måt­te få dø i fred. Og de fyr­te opp un­der et hat mot syke­hu­set, der per­so­na­let måt­te tåle må­ne­der med pub­li­kums trus­ler og sji­ka­ne. Men­neske­ver­det er ab­so­lutt, men na­tu­ren er nåde­løs. Ved alle barne­syke­hus be­hand­ler man barn med uhel­bre­de­li­ge, dø­de­li­ge syk­dom­mer. På et tids­punkt er det bedre å av­bry­te en nytte­løs kamp mot na­tu­ren og bru­ke kref­te­ne på en ver­dig av­slut­ning av li­vet.

Ved Great Or­mond Stre­et Ho­s­pi­tal fikk Char­lie i ti må­ne­der om­sorgs­full pleie av le­ger og syke­plei­ere som had­de dyp re­spekt for hans men­neske­verd. De var de ekte Char­lies eng­ler.

FOTO: NTB SCANPIX

På et tids­punkt er det bedre å av­bry­te en nytte­løs kamp mot na­tu­ren og bru­ke kref­te­ne på en ver­dig av­slut­ning av li­vet, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­te­ren. På bil­det: Char­lie Gard.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.