Ka­ri Brem­nes er minst like god som før

Faedrelandsvennen - - KULTUR - RU­NE SLYNGSTAD

POP

Ka­ri Brem­nes

Det vi har (Må­nestein)

Hun tar nye grep. Ut­tryk­ketUt­trykk er mer elekt tro­nisk, men s stem­men og h hen­nes for­mid­ling er den sam­me gode.

Av og til er det nok med tre små ord: «Det v vi har». Det er d det Ka­ri Brem­nes syn­ger om påå sitt nye al­bum.lb Det vi har er krig og fred, gode da­ger og von­de da­ger og flot­te og tris­te opp­le­vel­ser og er­fa­rin­ger.

Ka­ri Brem­nes har run­det 60 år. Hun har gitt ut mu­sikk i 30 år. Det er fort­satt verdt å lyt­te til hen­ne. Stem­men hen­nes og tekst­for­mid­lin­gen er su­per nok en gang.

På det­te al­bu­met er piano­bal­la­de­ne best. Her­lig­he­ten be­gyn­ner al­le­re­de på førs­te låt, «Det kun­ne ha skjedd». Teks­ten hand­ler om å ha flaks når man ser dø­den i øyne­ne. Mye ty­der på at det­te er en sang om dat­te­ren til bro­der Lars som over­lev­de mas­sa­kren på Utøya. Hun løp den ret­te vei­en. Det gjor­de ikke venn­in­na.

Det er Lars som har skre­vet den gode teks­ten på «Det e min sønn», som har gjort seg klar til å gå ut i kri­gen. Et­ter­tenk­somt og gri­pen­de.

And­re høyde­punk­ter er «Det ein­as­te vi vil­le» og «En sang fra and­re sia». Tekst og me­lo­di smel­ter sam­men til Bengt Hans­sens lek­re pro­duk­sjon, som no­en gan­ger er i over­kant elek­tro­nisk. Men også Ka­ri Brem­nes må få lov til å for­nye seg, og stem­men og teks­te­ne er let­te å fan­ge opp og å like.

Ka­ri Brem­nes er minst like god som før. Det er no­en lå­ter her som rett og slett er for­tryl­len­de gode. Ak­ku­rat som før.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.