Plastgressmyten har sprukket

Plastgresset kom først i USA i 60-årene og ble mottatt med begeistring da naturbanene ikke var gode nok.

●●Dette var riktig, og kunstgresslobbyen utnyttet dette. Mange plastbaner ble bygd. Men allerede i -90 årene så man at plastgress lobbyens påstander ikke holdt mål og skattebetalerne aksepterte ikke lenger plastgress. Til Europa og resten av verden kom denne utviklingen 10 år senere, men utskiftingen av kunstgress har kommet i gang også her. Men

Norge subsidierer fremdeles bygging og rehabilitering av kunstgressbaner.

FIFA sier at det må satses på naturbaner. Miljøriktige og effektive biologiske gjødseltyper som gir helt andre resultater enn når kunstgjødsel brukes. Hvorfor da fortsette å anlegge og rehabilitere plastbaner når en brukstid på 700 til 800 t/år er vanlig, ikke 150 til 200 t/år som kunstgresslobbyen hevder?

Kostnader: Høye anleggs- og driftskostnader har ført til at skattebetalere, stater, fylker og kommuner i mange land ikke lenger vil investere i kunstgressbaner.

Kostnader plastgress over en 20-årsperiode med to plastgressutskiftinger: Brukstid 1000 t/år. Anleggskost: kr. 10mill. Rehabkost. kr. 11.9 mill. Vedlikehold kr.1.9 mill. Deponikost. 2 x kr.1.4 mill. 20 års utgifter kr. 24.8 mill. 20 års inntekter kr. 14.4 mill. Det gir en nettokost. på kr. 10.4 mill.

Kostnader naturgress over en 20- årsperiode: En rehab etter 12 år. Brukstid 500 t/år. Anleggskost kr. 1.4 mill. Rehabkost kr. 0.9 mill. Vedlikehold kr. 7.0 mill (v. robotklipp/gjødsling). 20 års utgifter kr. 9.3 mill. 20 års inntekter kr. 2.5 mill. Det gir en nettokostn. på kr.6.8 mill.

Naturgress er kr. 3.6 mill. billigere enn plastgress.

Brukstimer pr. sesong: 700 til 800 t/år. i Norge og på Kontinentet. Naturgressboka oppgir 680 t. Dette er vanlig.

Kunstgresslobbyen og NFF sier i Kunstgressboka utgitt av Kulturdepartementet og NFF at naturgressbaner bare kan brukes 150 til 200 t/år. Dette er feil.

Helse: 80 % av hollandske foreldre nekter sine barn å spille på plast. FC Ajax legger derfor om til naturgressbaner. 30 nyanlegg kanselleres i Holland. Syd-korea anla 1037 plastbaner, nå betaler staten kr. 150 mill årlig for å legge om til gress. I USA er helseskader et viktig moment. Det er dyrt å holde toppspillere på benken, og det er en av årsakene til at plasten byttes ut.

Miljø: Miljødirektoratet sier at forurensningen må stoppes ved kilden; dvs. ved plastbanene. Mikroplast på land og i hav er et pro-

blem som media og ungdommen tar alvorlig. Der er ingen saklig grunn til å fortsette med plastgresset.

Ranking: NFF er pådriver for plast. I 1990-årene lå Norge som nr. 2, Holland som nr. 6 på FIFArankingen. Begge landene satset på plast. I dag er Norge nr. 88, Holland 32. Mange fotballeksperter her hjemme mener årsaken til den dårlige rankingen er kunstgresset.

Innlegget er forkortet. Red. EILIF P. TILLER Grimstad