Plast­gress­my­ten har spruk­ket

Faedrelandsvennen - - MENING -

Plast­gres­set kom først i USA i 60-åre­ne og ble mot­tatt med be­geist­ring da na­tur­ba­ne­ne ikke var gode nok.

●●Det­te var rik­tig, og kunst­gresslob­by­en ut­nyt­tet det­te. Man­ge plast­ba­ner ble bygd. Men al­le­re­de i -90 åre­ne så man at plast­gress lob­by­ens på­stan­der ikke holdt mål og skatte­be­ta­ler­ne ak­sep­ter­te ikke len­ger plast­gress. Til Euro­pa og res­ten av ver­den kom den­ne ut­vik­lin­gen 10 år se­ne­re, men ut­skif­tin­gen av kunst­gress har kom­met i gang også her. Men

Nor­ge sub­si­di­e­rer frem­de­les byg­ging og re­ha­bi­li­te­ring av kunst­gress­ba­ner.

FIFA sier at det må sat­ses på na­tur­ba­ner. Miljø­rik­ti­ge og ef­fek­ti­ve bio­lo­gis­ke gjød­sel­ty­per som gir helt and­re re­sul­ta­ter enn når kunst­gjød­sel bru­kes. Hvor­for da fort­set­te å an­leg­ge og re­ha­bi­li­te­re plast­ba­ner når en bruks­tid på 700 til 800 t/år er van­lig, ikke 150 til 200 t/år som kunst­gresslob­by­en hev­der?

Kost­na­der: Høye an­leggs- og drifts­kost­na­der har ført til at skatte­be­ta­le­re, sta­ter, fyl­ker og kom­mu­ner i man­ge land ikke len­ger vil in­ves­te­re i kunst­gress­ba­ner.

Kost­na­der plast­gress over en 20-års­pe­rio­de med to plast­gress­ut­skif­tin­ger: Bruks­tid 1000 t/år. An­leggs­kost: kr. 10mill. Re­hab­kost. kr. 11.9 mill. Ved­li­ke­hold kr.1.9 mill. De­poni­kost. 2 x kr.1.4 mill. 20 års ut­gif­ter kr. 24.8 mill. 20 års inn­tek­ter kr. 14.4 mill. Det gir en netto­kost. på kr. 10.4 mill.

Kost­na­der na­tur­gress over en 20- års­pe­rio­de: En re­hab etter 12 år. Bruks­tid 500 t/år. An­leggs­kost kr. 1.4 mill. Re­hab­kost kr. 0.9 mill. Ved­li­ke­hold kr. 7.0 mill (v. ro­bot­klipp/gjøds­ling). 20 års ut­gif­ter kr. 9.3 mill. 20 års inn­tek­ter kr. 2.5 mill. Det gir en netto­kostn. på kr.6.8 mill.

Na­tur­gress er kr. 3.6 mill. bil­li­ge­re enn plast­gress.

Bruks­ti­mer pr. se­song: 700 til 800 t/år. i Nor­ge og på Kon­ti­nen­tet. Na­tur­gress­boka opp­gir 680 t. Det­te er van­lig.

Kunst­gresslob­by­en og NFF sier i Kunst­gress­boka ut­gitt av Kul­tur­de­par­te­men­tet og NFF at na­tur­gress­ba­ner bare kan bru­kes 150 til 200 t/år. Det­te er feil.

Hel­se: 80 % av hol­lands­ke for­eld­re nek­ter sine barn å spil­le på plast. FC Ajax leg­ger der­for om til na­tur­gress­ba­ner. 30 ny­an­legg kan­sel­le­res i Hol­land. Syd-ko­rea anla 1037 plast­ba­ner, nå be­ta­ler sta­ten kr. 150 mill år­lig for å leg­ge om til gress. I USA er helse­ska­der et vik­tig mo­ment. Det er dyrt å hol­de topp­spil­le­re på ben­ken, og det er en av år­sa­ke­ne til at plas­ten byt­tes ut.

Mil­jø: Miljø­di­rek­to­ra­tet sier at for­urens­nin­gen må stop­pes ved kil­den; dvs. ved plast­ba­ne­ne. Mikro­plast på land og i hav er et pro-

blem som media og ung­dom­men tar al­vor­lig. Der er in­gen sak­lig grunn til å fort­set­te med plast­gres­set.

Ran­king: NFF er på­dri­ver for plast. I 1990-åre­ne lå Nor­ge som nr. 2, Hol­land som nr. 6 på FIFAran­kin­gen. Beg­ge lan­de­ne sat­set på plast. I dag er Nor­ge nr. 88, Hol­land 32. Man­ge fot­ball­eks­per­ter her hjem­me me­ner år­sa­ken til den dår­li­ge ran­kin­gen er kunst­gres­set.

Inn­leg­get er for­kor­tet. Red. EILIF P. TILLER Grim­stad

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.