Hva skal til for å bli trodd?

Faedrelandsvennen - - MENING -

Nors­ke myn­dig­he­ter set­ter sva­ert høye krav for at en af­ghansk konvertitt skal bli trodd. Men hva med kva­li­te­ten på myn­dig­he­te­nes egen be­hand­ling av sli­ke sa­ker?

●●Da­ni­el er en kris­ten konvertitt fra Af­gha­ni­stan, som tid­lig tok imot Je­sus. Der­for fikk han grun­dig tros- og dåps­opp­la­e­ring, og han del­tok ak­tivt i me­nig­het og krist­ne fel­les­skap. Han blir sett på som kris­ten av krist­ne ven­ner og pas­to­rer som har va­ert tett på Da­ni­el over leng­re tid.

Det er al­vor­lig når Da­ni­els tro­ver­dig­het som kris­ten blir av­gjort av en nemnd­le­der i UNE som sit­ter alene på et kon­tor. Uten å møte Da­ni­el, han er kun et navn i et do­ku­ment, be­stem­mer nemnd­le­de­ren seg for at Da­ni­els kon­ver­te­ring ikke er tro­ver­dig. Hvor­dan kan nemnd­le­de­ren vite det?

Da­ni­el sak­søk­te UNE i ting­ret­ten. Han fikk for­kla­re seg via skype fra Ka­bul, Af­gha­ni­stan, og fi­re vit­ner var inn­kalt for å be­kref­te at de opp­fat­ter Da­ni­els kon­ver­te­ring som ekte. I til­legg var det skrift­li­ge er­k­la­e­rin­ger fra er­far­ne me­nig­hets­le­de­re som be­kref­ter at Da­ni­el er kris­ten. Men det hol­der ty­de­lig­vis ikke for norsk rett.

Ret­ten sier føl­gen­de i dom­men: «Vitne­for­kla­rin­ge­ne fra and­re i me­nig­he­ten er et re­le­vant mo­ment, og et mo­ment som i den­ne sa­ken ta­ler for at kon­ver­te­rin­gen er re­ell. Ret­ten vi­ser til at det ble av­gitt fi­re vitne­for­kla­rin­ger fra per­soner som har ob­ser­vert Da­ni­els ak­ti­vi­te­ter. I til­legg er det inn­gitt skrift­li­ge er­k­la­e­rin­ger/be­kref­tel­ser. Blant dem opp­fat­tet ret­ten at i hvert fall to var er­far­ne me­nig­hets­le­de­re. Samt­li­ge vit­ner var over­be­vist om at Da­ni­el var en re­ell konvertitt. Ret­ten opp­fat­ter for­kla­rin­gen de­res som tro­ver­dig, og tvi­ler ikke på at Da­ni­el har frem­stått som en re­ell kris­ten. Etter ret­tens syn er det imid­ler­tid også for er­far­ne krist­ne vans­ke­lig å skil­le mel­lom en ge­nuin, kris­ten over­be­vis­ning, og en kon­ver­te­ring som ikke er re­ell. Det­te sa­er­lig for­di det etter ret­tens syn må leg­ges til grunn at med­lem­mer av krist­ne me­nig­he­ter øns­ker at and­re skal ta del i de­res krist­ne tro og va­ere po­si­ti­ve over­for per­soner som vi­ser in­ter­es­se og tegn på tro».

Her blir krist­ne fram­stilt som nai­ve og in­ha­bi­le for­di de er krist­ne! Hva da med f.eks ho­mo­fi­le ven­ners vit­nes­byrd i en sak om en asyl­sø­ker er tro­ver­dig som ho­mo­fil? El­ler po­li­tis­ke ven­ner i en sak om po­li­tisk over­be­vis­ning?

Ret­ten me­ner at det for er­far­ne krist­ne er vans­ke­lig å skil­le mel­lom en ge­nuin, kris­ten over­be­vis­ning, og en kon­ver­te­ring som ikke er re­ell. Men om ikke er­far­ne krist­ne kan, hvem kan da skil­le mel­lom ekte og falsk kon­ver­te­ring? En nemnd­le­der som sit­ter alene på et kon­tor, som ald­ri har møtt Da­ni­el? En ting­retts­dom­mer som ald­ri har møtt Da­ni­el uten­om et kort møte på skype?

Vi er for­tvi­let over at UDI, UNE og Ting­ret­ten ikke leg­ger vekt på vit­ner som selv har en ind­re over­be­vis­ning og som tror på Je­sus, som vet hva det be­tyr å va­ere kris­ten. Og vi spør UDI og UNE: Hva skal til for at en konvertitt skal bli trodd? ESPEN SCHIAGER TOPLAND OG TORKEL ALFSVÅG EKENES, Råd­gi­ve­re mi­gra­sjon NMS (Det Nors­ke Mi­sjons­sel­skap) Råd­gi­ve­re mi­gra­sjon NMS (Det Nors­ke Mi­sjons­sel­skap)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.