FAKTA

Straffeloven § 281

– for uaktsomt å ha forvoldt en annens død

«Med fengsel inntil 6 år straffes den som uaktsomt forvolder en annens død.», heter det i Straffeloven.

Det må konstateres utover rimelig tvil at tiltalte har utvist uaktsomhet, og at det er årsakssammenheng mellom den uaktsomme handling og det inntrådte dødsfall, skriver tingrettsdommer Alice Jervell.

I straffeloven 2005 § 23 er uaktsomhet beskrevet slik: Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.

Det vises til Høyesterett som har beskrevet terskelen for å konstatere uaktsomhet slik: «Ved dødsulykker i trafikken foreligger det imidlertid ikke nødvendigvis overtredelse av straffeloven § 281 selv om adferden innebaerer en uaktsom overtredelse av den generelle adferdsnormen i vegtrafikkloven § 3, og bilføreren burde ha innsett at adferden kunne få dødsfølge.»

Det er lagt til grunn i rettspraksis at uaktsomhet «av en slik karakter som alle førere må erkjenne at de gjør seg skyldig i fra tid til annen», ikke er tilstrekkelig for å kunne domfelle for uaktsomt drap ved dødsulykker med bil.

I Høyesterettsavgjørelsen står det at en streng aktsomhetsnorm gjelder, og at om utsikten ikke er tilstrekkelig må det benyttes hjelpemann eller fører må forvisse seg om at rygging kan foretas uten at det oppstår fare eller skade. En antagelse eller tro er ikke tilstrekkelig. Det er også vist til at rettspraksis har fulgt opp den strenge aktsomhetsnormen, spesielt ved rygging med større og tyngre kjøretøy.

Justisdepartementet har redegjort naermere for aktsomhetsnormen, hvor det fremgår at det er grunnlag for å anvende § 281 i tilfeller der bilføreren har vist mangel på aktsomhet i situasjoner som påkaller en saerlig aktpågivenhet. Rygging er fremhevet som en slik situasjon.