Fra dette deponiet slippes det ut like mye CO2 som all veitrafikk i kommunen til sammen
■■ Deponiet på Støleheia slipper ut 26.070 tonn CO2 hvert år. Det er mer enn all veitrafikk i Vennesla til sammen.
– Vi er fullt klar over at vi forurenser, og vi har brukt mye penger på å gjøre det på en best mulig måte. Men dette er et av de ti største deponiene i Norge. Deponier slipper ut gass, det er egentlig umulig å redusere utslippene noe saerlig utover den naturlige nedgangen, sier driftsleder Harry Hansen ved Avfall Sørs avfallsanlegg på Støleheia.
Deponiet på Støleheia slipper ut 26 070 tonn CO2 hvert år. Til sammenlikning slipper all veitrafikk i Vennesla kommune tilsammen ut 21 810 tonn CO2, ifølge tall fra Vest-agder fylkeskommune.
– Det produseres metangass i deponiet, og den er mye mer skadelig for miljøet enn CO2. Derfor blir den samlet opp gjennom et avansert rørsystem og brent i denne fakkelen, forklarer rådgiver Gina Halsen Hjetland til Faedrelandsvennen, og peker på et innegjerdet, stort rør.
BRUKER HUNDRETUSENER
Avfall Sør har brukt hundretusener på å finne måter å utnytte gassen på. I fjor ble det bygget nytt verksted. Da ble det lagt opp en type gulvvarme som skal få sin oppvarming fra forbrenningen av metangass. Dermed utnyttes energien bedre, men utslippene forblir stort sett det samme.
– Det viktigste klimatiltaket kom i 2009. Da ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall i Norge, og det kom krav om å samle opp metangassen og brenne den eller utnytte den på annet vis. Men et deponi kan forurense i minst 30 år etter at det er nedlagt, så alt som ble deponert før 2009 forurenser fortsatt mye, forklarer Halsen Hjetland.
Med andre ord er det avfall som er over ni år gammelt som fortsatt forurenser mer enn veitrafikken i kommunen. Utslippene er fallende, men kun med noen få prosenter hvert år, så det vil ta lang tid før man er kvitt utslippene, selv om det er ni år siden deponiforbudet.
Avfallet som leveres i deponiet i dag er stort sett forurensede gravemasser, betong, gips og asbest. Det slipper ikke ut deponigass.
– Dessverre er deponigassen noe man ikke bare kan trylle bort. Man kan vurdere å flytte et deponi, men gassene som slippes ut vil vaere der likevel, legger hun til.
SKRYTER AV ENTREPRENØRER
Alt av avfall som kan dokumenteres at ikke er forurenset, blir gjenvunnet. Men dersom kundene ikke kan dokumentere at massen de leverer er ren, må den på deponi.
Dermed avhenger det av kundenes dokumentasjon på avfallet de skal levere.
– Det er utfordrende å dokumentere at avfallet er rent, men de siste tre-fire årene har entreprenører blitt veldig mye bedre på dette. Alt som kan gjenvinnes er naturligvis mye bedre enn å legge det på deponi, forklarer driftsleder Hansen.
Begge de to Avfall Sør-ansatte
er opptatt av å ivareta miljøet på en best mulig måte.
– Har det egentlig så mye å si at folk kjører elbil i stedet for dieselbil, når det likevel slippes ut så mye CO2 andre steder?
– Ja! Det handler om at alle må gjøre det man selv kan. I løpet av august og september har vi 600 skolebarn på besøk, som laerer om blant annet kildesortering. Slike tiltak er veldig viktige, sier Hansen.
MEST FRA INDUSTRI I BYEN
For Kristiansand sin del viser tallene at avfallsdeponiene slipper ut kun halvparten så mye som anlegget på Støleheia. I byen er det industri og prosess (bl. a. Elkem, Glencore og Returkraft) som slipper ut mest CO2 med 159 400 tonn i året.
Veitrafikken, inkludert både lette og tunge kjøretøy, slipper ut 146 470 tonn CO2.
Men selv om industrien slipper ut mye, er det vesentlig å få ned utslippene fra veitrafikken, skal vi tro kommunikasjonsrådgiver Endre Helgeland i Vest-agder Fylkeskommune. Fredag presenterte de klimaveikart, med konkrete råd til hvordan de enkelte kommunene kan bli mer miljøvennlige.
– Det aller meste av industrien er kvotepliktig. Det som ikke er det, jobber med å redusere utslipp gjennom Eyde-klyngen. Det kan gjøres mye på mange områder, men i dagliglivet er det vei- trafikken som er den største utslippskilden. Derfor er det viktig at flest mulig går over til å kjøre elbiler, som går på fornybar energi, sier han.
Electric City Agder er en visjon om et helelektrisk samfunn.
– Vi hadde et målbilde om 2030. Hele Agder er ikke elektrisk innen den tid. Men vi har rapporter som slår fast at opptil 70 % av all transport kan vaere elektrisk innen den tid, forklarer Helgeland.