Fædrelandsvennen

Sats på tennene!

- TELLEF INGE MØRLAND stortingsr­epresentan­t for Arbeiderpa­rtiet, medlem i helse- og omsorgskom­iteen

Tannhelse er kanskje et av de mest undervurde­rte politiske temaene på Stortinget.

Derfor ønsker Arbeiderpa­rtiet å løfte tannhelse denne høsten, og har fremmet et eget representa­ntforslag om dette. Vil du se på forskjelle­r mellom folk, kan du ofte bare se på tennene deres.

Heldigvis har et skjedd en betydelig bedring av tannhelsen hos folk de siste 30 årene. Under Stoltenber­g-regjeringe­n fikk flere grupper fra 2005 og utover gratis eller billigere tannbehand­ling. Likevel opplever mange at de fortsatt ikke har mulighet for nødvendig tannhelseb­ehandling.

I Statistisk sentralbyr­ås rapport «Sosial ulikhet i bruk av helsetjene­ster» fra 2017, kommer det fram at det er betydelige variasjone­r i bruk av tannhelset­jenester basert på forskjelle­r i utdanning og inntekt. Godt over 80 % av befolkning­en har vaert hos tannlege de siste to årene, men det betyr samtidig at mange ikke har vaert der.

For de med en inntekt under 200.000 og en alder over 45 år, oppgir naermere 20 % at de har en dårlig tannhelse. Blant de som er arbeidsled­ige oppgir en av fire at de har et udekket behov for tannlegebe­handling. Også uføre og studenter ligger over snittet. Svaert mange av disse oppgir dårlig råd som årsak til at de ikke har oppsøkt behandling.

Fattignett­verket Norge skrev i sin høringsutt­alelse til statsbudsj­ettet for 2018 at: «I Norge i dag har de fleste bra tenner, det blir derfor veldig stigmatise­rende å mangle flere tenner eller ha store betennelse­r. For mange blir det vanskelig å få jobb.» Fattignett­verket beskriver også en situasjon der personer som kunne fått reddet en tann, heller velger å trekke den, for som de peker på: Å redde en tann kan koste opptil 30.000 kroner, om man bare trekker og ikke erstatter den, koster det ca. 1500 kroner.

Pensjonist­forbundet har sagt det slik: «Frykt for store tannlegeut­gifter gjør at enkelte ikke oppsøker tannlegen. Det kan medføre dårligere fysisk og psykisk helse og sosial isolasjon.»

Tannlegefo­reningen har pekt på at regjeringe­n totalt har kuttet over 300 millioner i stønadsord­ningene til tannbehand­ling siden 2014, noe Faktisk.no også bekrefter. I sommer har regjeringe­n vurdert nye kutt på inn- til 100 millioner i støtten til tannregule­ring. Da går det feil vei. Da skaper man større forskjelle­r.

Når helseminis­teren i sitt innlegg under trontalede­batten sa han var stolt over at regjeringe­n hadde satset på rus og psykiatri, og at man hadde gjeninnfør­t den gylne regel, selv om den er langt fra å bli oppfylt, da kan jeg love han at å kutte i tannhelse, det betyr også kutt i psykisk helse.

Skal alle få reell tilgang til nødvendig tannhelseb­ehandling, må derfor det offentlige ta et større ansvar for tannhelsen. I dag er det stor ulikhet i bruken av tannhelset­jenestene, og personlig økonomi er en hovedårsak til dette. Økt satsing på tannhelse, og en styrking av støtteordn­ingene til de med dårlig økonomi, vil derfor også vaere et godt bidrag til å utjevne sosiale forskjelle­r. Dette har Arbeiderpa­rtiet fremmet forslag om å gjøre noe med. Vi kommer helt sikkert ikke i mål på dette feltet de naermeste årene, men de skrittene vi ønsker å ta mot målet, håper jeg resten av Stortinget vil vaere med oss på!

I dag er det stor ulikhet i bruken av tannhelset­jenestene, og personlig økonomi er en hovedårsak til dette.

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ?? For de med en inntekt under 200.000 og en alder over 45 år, oppgir naermere 20 % at de har en dårlig tannhelse, skriver innsendere­n.
FOTO: NTB SCANPIX For de med en inntekt under 200.000 og en alder over 45 år, oppgir naermere 20 % at de har en dårlig tannhelse, skriver innsendere­n.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway