Tidsoptimist.

Det er på tide å gi et ansikt til oss der ute som har et såpass positivt syn på livet at vi konstant tror at ting tar kortere tid enn de faktisk gjør. Selv har jeg slitt med dette i lang tid, til irritasjon for både familie, venner og kolleger. Fetteren min (les: tidspessimisten) lurer på «koffår du ikkje bare kan starta ti minutter før» (rogalending, så klart!). Selv er han av typen som kan finne på å komme på besøk til et selskap et kvarter før avtalt tid, midt i sjokkryddinga og før jeg har dusjet. Men jeg skal skjerpe meg. For da jeg under maraton mente at å vaere en hel time i startområdet før startskuddet gikk var bortkastet tid, og fikk en gjeng kolleger med på å vente, uttalte sjefen: «Stoler dere på Richard? Mannen som ikke har kommet på jobb på tida én gang i 2018?»