Et samfunn for de mange – ikke for de få
Det er trist at SV fremstilles som et «worst case scenario», dersom KRF skulle velge venstresida i norsk politikk!
Idommedagsprofetien som Hans Fredrik Grøvan, stortingsrepresentant for KRF, presenterte i Faedrelandsvennen 9. oktober står det: «Det er etter mitt syn sterkt underkommunisert hvor stor SVS innflytelse blir om KRF velger venstresiden. Sosialistisk Venstreparti vil få en betydelig makt og innflytelse over politikken, men også over Kristelig Folkeparti. Vi må til enhver tid forhandle og forholde oss til et parti som i sitt prinsipprogram skriver at de vil kjempe for et sosialistisk samfunn fordi en ny samfunnsorganisering er nødvendig.»
I SVS prinsipprogram heter det bl.a. at et samfunn hvor mennesker løser problemer i fellesskap er mulig (…), kvinnediskriminering og undertrykking kan erstattes med frihet for begge kjønn. (…) Det er mulig å skape et samfunn der mennesker og miljø settes foran profitt. Et annet samfunn er ikke bare mulig. Det er nødvendig. Derfor sosialisme. (…) Mer enn noen gang er det nødvendig å gjøre grunnleggende samfunnsendringer for å sikre folks framtid. Det holder ikke med å appellere til det gode i mennesket for å forandre samfunnet. Urettferdighet og undertrykking bygger på reelle maktstrukturer og på organiseringen av samfunnet. SV vet at en politikk for forandring – for rettferdighet, frihet og en løsning på klimakrisa – ikke bare er nødvendig, men også mulig.» Dette er altså den dommedagen KRF redd for.
SV har dobbelt så stor oppslutning som KRF. En eventuell ny regjering vil kunne dra nytte av denne betydelige makten og innflytelsen som KRF mener SV vil besitte, og det bør etter min mening ses på som en styrke. SV vil kunne støtte KRF innenfor viktige områder som oppvekst, helse og omsorg, skjenkepolitikk, rusomsorg, internasjonal solidaritet og baerekraftig utvikling – for å nevne noe.
KRF har fåttgjennomslag for sin politikk, skryter Grøvan av. Hvorfor det? Selvsagt fordi det som oftest dreier seg om saker som også venstresida er enig med KRF om. Som handler om oppvekst, helse og velferd, arbeidsliv, sysselsetting og naeringsutvikling, som handler om solidaritet med de som står nederst på rangstigen - mennesker i den ytterste nød fra andre deler av verden – enten de bor her i Norge eller på motsatt side av kloden. Også i miljøspørsmål. Vi må vaere aerlige: det er veldig mye SV og KRF er enige om, og KRF kan umulig vaere tilfreds med at forskjellene øker. Det er dessuten en betydelig del av SVS medlemmer og sympatisører som bekjenner seg som kristne, og begrunner sin støtte ut fra det. Men menneskeverd og nestekjaerlighet er universale, humanistiske verdier som venstresida i norsk politikk står for. den
Grøvan er selvsagt redd for Krfs hjertesaker, bl.a. de kristne verdiene og kristne kulturarven. Han er også opptatt av den betydelige avstanden det er mellom KRF og Arbeiderpartiet, i saker som bioteknologi, kristendommens plass i skolen, tidlig ultralyd, familiepolitikken og i forholdet til Israel. Ja, det er vel bare KRF som har dette så tydelig framme som en hoveddel i sitt prinsipprogram, men det betyr ikke at medlemmer av eller sympatisører av SV eller andre partier ikke mener dette også kan vaere viktige saker. SV mener at tanke- og trosfrihet er viktig for alle. De mener kanskje bare ikke at dette hører hjemme i noe politisk partiprogram som ekskluderende prinsipper – prinsipper som fort kan få annerledestenkende til å føle seg mindre verdt, mindre elsket og mindre inkludert i vårt samfunn, og vi vet at kvinner som tar abort har kjent på hat, forakt og nedlatende omtale fra deler av KRF og deres meningsfeller. Noen av oss omtales og hetses sågar feilaktig som antisemitter fordi vi ikke er enige i Israels okkupasjon av Palestina.
Når det gjelder grunnleggende menneskerettigheter tør jeg nesten påstå at SV går enda lengre enn KRF i sine verdiprinsipper, da vi f.eks. mener disse rettigheter omfatter både israelere og palestinere, at menneskeverd og nestekjaerlighet gjelder både israelere og palestinere - fordi alle mennesker er like mye verdt i alle deler av verden, og ingen er mer verdt enn andre, heller ikke israelere. Det er sannelig mange kristne i og utenfor SV som er opptatt av akkurat det samme som SV – at også palestinerne må få oppleve frihet og få bygge sitt familieliv i et varmt og trygt samfunn, fulle av håp for framtida.
Krfs partiledelse skriver innlegg i Faedrelandsvennen samme dag.
Som medlem i SV kunne jeg ha skrevet under på det aller meste i den artikkelen. Den handler i hovedsak om å stå opp for et varmere samfunn, et samfunn som ikke bare skal vaere seg selv nok. Norge må alltid vaere på de fattiges og klimaets side. SVS nye program handler om at Norge må vaere et samfunn for de mange – ikke for de få, det må vaere et samfunn for mennesker – ikke markeder. Kampen mot økte forskjeller samler oss på venstresida – der er KRF enig med oss.
SV mener at tankeog trosfrihet er viktig for alle.