Fædrelandsvennen

El-biler/ bompenger

- MAGNE LUND JAN PEDERSEN, HANS OTTO LUND bystyremed­lem, H

Ti-årets miljøbløff.

●●Er så utrolig lei av alle politikere som prøver å innbille oss at innkreving av bompenger har noe med miljø å gjøre. Det er en utrolig usosial beskatning som rammer de som jobber og bidrar til felleskass­a, og tar ingen hensyn til inntekt. El-bilen er liksom blitt unnskyldni­ngen, og skal vaere miljømessi­g så mye bedre enn diesel og bensinbile­r. Sannheten her er meget diskutabel.

Produksjon av litium til batteriene gjøres i land som Kongo under meget diskutable forhold med et svaert høyt forbruk av rent vann, som er mangelvare. Litium er mangelvare i verden i dag. Ingen kan svare på hva vi skal gjøre med batteriene etter bruk. Ingen vil ta konsekvens­en av at fossile biler har et minimalt utslipp i dag i forhold til i gamle dager. Produksjon av en el-bil gir et større klima avtrykk enn produksjon av et fossil bil, men det snakker vi ikke om. Tvert i mot driver alle politikere og bruker miljøkorte­t for å forsvare bom pengeinnkr­eving. Vaer så snill, ikke undervurde­r velgerne deres. som lokket til seg barn med snop. I dag kommer den nye lokkemanne­n med bussbillet­ter på 1 kr. i to uker på Jaeren. Fulle busser med trangt om plassen og dårlig luft!

228 bomstasjon­er var det i 2018. Det er 58 flere enn i 2013. Den første bomringen ble åpnet i 1986. Med andre ord: landveisrø­verne har formert seg utrolig fort! Bomstasjon­ene tar inn penger i milliardkl­assen. Jeg spør som min danske venn: Hvorfor vil ikke norske politikere bevilge det som trenges til nye veier, vedlikehol­d av veier, broer og tunneler, tilskudd til fergetrafi­kk, og administra­sjon av det hele? Er det intet parti på Stortinget som tør å ta opp forslaget om å fjerne bomstasjon­ene? Er det ingen som vil bekjempe landeveisr­øverne? Økonomisk er Norge bedre skikket til å stå for all veibygging, enn f.eks. Danmark, selv om det landet har en mye bedre byggegrunn. Jeg er redd for at landeveisr­øverne er kommet for å bli i Norge! løftes opp og faerre faller utenfor. Flere må få hjelp før de utvikler rusproblem­er. Det er også viktig at de som sliter med rus får et godt og veltilpass­et behandling­stilbud og at vi hjelper dem med å skaffe bolig, arbeid og aktivitets­tilbud. Det er størst behov for å styrke tilbudet i kommunene, derfor er hovedinnsa­tsen rettet mot kommunene.

Opptrappin­gsplanen for rusfeltet er regjeringe­ns viktigste satsing og et historisk løft for rusfeltet. Bevilgning­en til rusfeltet skal økes med 2,4 mrd. kroner i planperiod­en 2016-2020.

Opptrappin­gsplanen skal bidra til en forbedret, forsterket, tverrsekto­riell og samordnet innsats på rusfeltet; flere skal få hjelp for sitt rusproblem, hjelpen skal gis tidligere og vaere tilpasset den enkeltes behov. Brukernes medvirknin­g står sentralt på både system og individniv­å.

I tillegg til mange andre gode påplussing­er og nye tiltak, er Statsbudsj­ettet for 2019 et godt budsjett for rus og psykisk helse! Og viktig for oppfølging­en innen rus og psykiatri i Kristiansa­nd!

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway