Oser av overskudd
Mezzoforte leverte en ellevill konsert i Kilden fredag kveld.
●●Fra første låt forstår vi at dette kommer til å bli en minneverdig kveld. Her er det bare å stålsette seg og la seg imponere.
Det islandske bandet feirer 41-årsjubileum i år. Med sin funk, jazz og fusion ble de det første islandske bandet til å oppnå internasjonal suksess da de slapp låten «Garden Party» i 1983. Originalmedlemmene Eythor Gunnarsson på keyboards, Fridrik Karlsson på gitar, Johann Asmundsson på bass og Gulli Briem på trommer er alle på plass i kveld, sammen med Andreas Andersson på saksofon og Ari Bragi Karason på trompet. Alt er duket for en skikkelig mimrekonsert med et variert repertoar fra deres lange karriere.
Etter å ha kjørt på med fullt trøkk, og blant annet den velkjente sangen «Daybreak», roer bandet ned med låten «Beyond The Horizon». Selv om de fleste i salen sikkert har kommet for å høre elleville soloer og unisone riff, er introen her en av kveldens høydepunkt. Karason leverer en melankolsk og sjelfull flygelhorn-solo som går rett hjem. Det blir heller ikke noe mindre storslagent når den avsluttes med trommesolo til jubel fra publikum.
Mezzoforte spiller hovedsakelig instrumentalmusikk, men for anledningen har de med vokalist Noel Mccalla som var med bandet på noen pophiter de hadde på 80-tallet. Sammen framfører de «Nothing Last Forever», Al Jerreau sin låt «We’re In This Love Together» og «No Limits». Det blir ikke mer 80-tallsstemning enn sistnevnte, og man kan ikke annet enn å glise.
Ikke misforstå – det var nok av raske unisone riff og imponerende soloer i løpet av konserten også. De eminente musikerne fikk alle sin plass i spotlighten og leverte den ene eksplosive soloen etter den andre. Samtidig styrer Asmundsson og Briem skuta med stålkontroll – et prakteksempel på samspill.
Spillegleden og overskuddet til musikerne er stor, og de leker seg gjennom hele konserten som avsluttes med den populaere «Garden Party», ekstranummer og stående applaus. En to timer lang Mezzoforte-konsert er ikke bare en øvelse for musikeren, men publikum også. Det er mye informasjon å prosessere, og selv om bandet gir rom for dynamikk, er det avansert musikk hele veien. Likevel kan man ikke annet enn å la seg imponere av deres musikalitet.