Lav prisutvikling på tannhelse

I Faedrelandsvennen 8. oktober hevder Arbeiderpartiets Tellef Inge Mørland at regjeringen har kuttet over 300 millioner kroner i støtteordningene til tannbehandling siden 2014.

●●Mørland viser til at det er stor ulikhet i bruk av tannhelsetjenester, og at personlig økonomi er en hovedårsak til dette. Han mener at en styrking av støtteordningene til tannbehandling til personer med dårlig økonomi vil bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Siden jeg har svart Mørland på dette før, vet han at dette bare er en del av bildet. La meg derfor gjenta: De siste årene har det vaert en betydelig vekst i folketrygdens utbetaling av stønad til tannbehandling. Dette selv om det er gjort innsparinger gjennom underregulering av takster for tannbehandling. Fra 2013 til 2017 økte utbetalingene med 481 millioner kroner. Samtidig ble andre prioriterte formål på tannhelsefeltet styrket med 114 millioner kroner i årene 2014-2018.

I henhold til tannlegenes oppgitte priser i Forbrukerrådets elektroniske prisportal www.hvakostertannlegen.no har prisene i det private tannlegemarkedet fra 2014 til 2017 i gjennomsnitt økt med 2,6 prosent for de mest vanligste behandlingsformer. En ordinaer prisjustering de tre årene takstene ikke ble prisjustert (2015, 2016 og 2017), ville ha utgjort til sammen om lag 9 prosent. Det er derfor grunn til å anta at fravaeret av prisjustering for de statlige takstene, som ligger til grunn for folketrygdens stønadsordninger, har bidratt til denne begrensede prisveksten. Lav prisutvikling på tannbehandling kommer innbyggerne til gode, uansett trygderefusjon eller ikke.

Hvilke tiltak som er mest effektive for å hjelpe de med svakest økonomi er ikke åpenbare. I Sverige ble det innført en stor tannhelsereform i 2008, som innebaerer stønad til tannhelseundersøkelser og betydelig stønad til tannbehandling som overstiger tre milliarder svenske kroner. Statistikk fra Sverige viser at andelen voksne som ikke har vaert til tannlege de siste to årene er om lag like høy i Sverige som i Norge. Og andelen som oppgir økonomi som årsak til ikke å gå til tannlege er omtrent det samme som i Norge.

Jeg registrerer at vi er enige om å øke innsatsen overfor personer med saerskilte behov og store tannhelseproblemer. Dette går også fram av regjeringens politiske plattform. Regjeringen og KRF har derfor blant annet økt støtten til behandling av personer med tannlegeskrekk og personer som har vaert utsatt for tortur eller overgrep med over 60 prosent i 2018, til totalt 70 millioner. I 2019