Misbruk av begrepet kjerneverdier

I tidligere suverene Krfordfører Torhild Brandsdals hjemkommune Vennesla er partifellen Inger Turid Tonstad medlem av kommunestyret. Nå har hun tatt mot til seg og avviser i en stor artikkel i Faedrelandsvennen 10. oktober alt KRF kan ha nytte av i samarbeid med Høyre.

●●Erna Solberg fremhever at KRF har fått mye gjennomslag for sine saker i budsjettsamarbeidet med regjeringen, «så er det bare en del av sannheten», hevder Tonstad, som frykter for at partiets kjerneverdier, menneskeverd, solidaritet og forvalteransvar vil lide i et samarbeid med partier «med markedstenkning, fri konkurranse og liberalisme som verdigrunnlag».

I debatten om Krfs vei mot venstresiden har Inger T. Tonstad flere meningsfeller, som påstår at det er verdigrunnlagene som er i fare for tiden. Som vanlig bruker Kari Henriksen (Ap) de sterkeste uttrykk: «Hareide tegnet i sin tale en hvit, bred krittstrek mellom anstendig, verdibasert politikk og den fremvoksende grumsete politikk som har som mål å begrense, undertrykke og skape skiller og splittelse mellom mennesker».

For en som har levd tett på den politiske debatt gjennom 60-70 år og sett at nasjonal vekst, samhold og tillit har blitt tatt vare på gjennom skiftende regjeringer og uenighet om hva som er best for landet, er det med forundring en iakttar hvordan en partipolitisk leder snur samhold til splittelse. Plutselig plasserer Hareide partifeller og samarbeidspolitikere på en annen plattform, på et annet verdigrunnlag, når han vil fjerne Erna Solbergs regjering. Sagt med andre ord betyr det kanskje følgende: De har ikke den rette forståelse for menneskeverd, solidaritet og forvalteransvar. Deres verdigrunnlag er markedstenkning og liberalisme.

Begrepet kristentro og kristelig har Hareide understreket må skilles fra parti og politisk debatt. Men hans valg av Jonas Gahr Støre som leder begrunnes blant annet med Støres kristentro. Da er kanskje hans nåvaerende samarbeidspartnere ikke så kristne som Jonas Gahr Støre? I fjor foreslo Hareide at senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum som statsministerkandidat. I år nøyer han seg med å tilby et regjeringssamarbeid med Senterpartiet, et parti med fremtredende talspersoner, som i den politiske debatt ikke pakker sine påstander inn i vilje til samarbeid og tillit.

Knut Arild Hareide sier at han kjemper for partiet sitt, men formodentlig like mye for sitt eget politisk liv. For å nå målet har han valgt en fremgangsmåte og argumentasjon, som uansett utfallet av valgmøtet 2. november vil gjøre det vanskelig for partiet å finne en trygg plass i det norske partilandskap.