Hvorfor skal det vaere så vanskelig i Kristiansand?
Trondheim kommune innviet sitt første klimavennlige skolebygg i massivtre for ti år siden, mens Kristiansand foretrekker stål og betong. Nå ber nestleder av byog miljøutvalget om skjerpings.
– Jeg savner noen offensive holdninger til dette fra kommuneadministrasjonens side. Når andre kommuner bygger skoler i heltre, kan jeg ikke skjønne hvorfor det skal vaere så vanskelig i Kristiansand, sier Venstre-representant Petter Benestad til Faedrelandsvennen.
Å oppføre for eksempel skoler og barnehager i massivtre er beregnet å redusere det såkalte Co2-avtrykket i byggeprosessen med 40 prosent.
Kristiansand kommune vedtar to nye skoleprosjekter i 2018, men ingen av dem er vurdert bygd i massivtre.
Kontrasten er stor til Trondheim kommune, som er fremst i Norge på trebyggerier. I bartebyen er tre skolebygg oppført i massivtre, det første tilbake i 2008, og to nye er på trappene.
I tillegg prosjekterer kommunen nå to barnehager og to boligbygg i massivtre.
– UNØDIG RISIKABELT
Torsdag behandler by- og miljøutvalget i Kristiansand planene for det nye Mosby oppvekstsenter med barnehage til 120 barn, skole for 220 elever og totalt 60 ansatte. Prisen er estimert til 263 millioner kroner, og prosjektet skal nå ut på høring.
I vår ble planene for nye Kringsjå skole i Randesund til 246 millioner vedtatt. Begge skolene bygges på tradisjonell måte, for en stor del med betong og stål, og noe innslag av tre.
Nestlederen av utvalget mener kommunen som tiltakshaver heller må gå i bresjen for miljøvennlig byggeskikk.
– Da de begynte å planlegge burde de fulgt opp det de selv har foreslått og som bystyret nylig har vedtatt i kommuneplanen, nemlig å bygge i miljøvennlige materialer med lave klimagassutslipp, sier Petter Benestad.
Han mener denne type skolebygg og barnehager kan gi barna verdifull laering om å leve klimavennlig og mer i pakt med naturen.
I august, da saken ble utsatt i utvalget, foreslo samme mann at oppvekstsenteret på Mosby skal oppføres i massivtre.
Siden den gang har arkitekten utarbeidet et notat som konkluderer med at det vil vaere både dyrt og vanskelig å realisere. Blant annet fordi forslaget kommer for sent på banen, og at tomta er uegnet:
«Undertegnede oppfatter at med dagens manglende erfaringsgrunnlag synes det å bygge et så komplekst anlegg som Mosby oppvekstsenter i rene trekonstruksjoner å vaere unødig risikabelt, både teknisk og økonomisk.» skriver arkitekt Gunnar Amtedal.
– OPPTATT AV å BRUKE TREET
Trondheim ligger bare halvannen times flytur unna, og kristiansandere ønskes hjertelig velkommen på studietur.
– Vi anbefaler alle å komme og se og laere hva vi har gjort på tre, noe vi er veldig stolte av. Vi har ofte besøk fra kommuner, og begynner å få ganske mye erfaring med massivtre, sier Randi Lile, miljørådgiver og prosjektutvikler i Trondheim Eiendom.
Deres erfaring er at selve byggeprosessen går smidig og raskt, uten saerlig støy, da trekonstruksjonene kommer som ferdige moduler.
Det er lett å ha kontroll på fukt siden tre tørker raskt, og prosessen blir effektiv og presis. Entreprenørene lar seg begeistre.
– Dette er én av løsningene på det grønne skiftet, det å få en byggebransje med lave klimagassutslipp. Vi er opptatt av å bruke treet der det er riktig, men ikke alltid. I noen sammenhenger gir det ikke merkostnader, mens i enkelte prosjekter er andre materialer mer kostnadseffektive, påpeker Lile.
Rådmannen i sør er ikke fremmed for å takke ja til invitasjonen.
– Jeg tenker at hvis bystyret virkelig vil dette må vi naermest få et pålegg. Enn så lenge har det kostet mer enn tradisjonell byggeskikk. Men det er mange gode argumenter for å bygge i tre, så det er absolutt grunn til å ta det opp igjen, sier Ragnar Evensen, som fra 2020 blir direktør for miljø, byutvikling og teknisk i den nye storkommunen.
For tre år siden arrangerte kommunen et seminar om bygging i massivtre, men det har foreløpig blitt mye snakk og lite handling.
– Er ikke dette administrasjonens ansvar, mer enn politikerne?
– Det er nok en kombinasjon. Vi må ville det så mye at vi setter i gang tidlig i prosessen og bestemmer oss. På tross av at det koster mer må vi velge bort andre alternativer tidlig i prosessen, svarer Evensen.
HARDNAKKEDE FOLK
Thomas Orskaug var tidligere rådgiver og kursleder fra Norsk Treteknisk Institutt, og jobber nå i det private. Han ble kontaktet av arkitekten i Kristiansand, og bidro med kunnskap.
– Veldig ofte blir prosessene innledet litt feil. Man starter å prosjektere noe som er tenkt i stål og betong, så kommer ønsket underveis om å se på massivtre. Men da er løpet ofte kjørt, helst av hensyn til valg av baerekonstruksjon, sier Orskaug til Faedrelandsvennen.
Om lag ti norske skoler er bygd i massivtre. Noen prosjekter egner seg bedre enn andre, og han bekrefter at Mosby-tomta trolig har for mange begrensninger. Et trebygg må utformes litt annerledes.
– Denne type prosjekter krever
hardnakkede folk. I Trondheim er det politiske apparatet og administrasjonen enige om å redusere Co2-fotavtrykket, da blir prosessen en litt annen fra starten av. Kommunen er en viktig utbygger og part for å drive dette frem, og kan ikke bare legge ansvaret på skuldrene til de private, mener Thomas Orskaug, og legger til at byggekostnaden er to til sju prosent høyere.
Entreprenøren Veidekke i Trondheim er blant de beste i klassen, og har blant annet oppført det ambisiøse prosjektet Moholt 50|50 i massivtre: 632 studenthybler, en barnehage for 171 barn, bydelsbibliotek og naeringslokaler.