Kristne tror de er bedre enn andre!

1.Joh.3, 7-11.

Dette utsagnet hørte jeg mye i min ungdom. På ungdomsskolen i en bygd utenfor Oslo, var det bare et mindretall som var kristne. Og dette var en påstand vi ble møtt med hvis vi prøvde oss med noe som lignet et kristelig vitnesbyrd. For den som ikke hadde noe saerlig oppegående selvbilde, stoppet all kommunikasjon der. Jeg har aldri følt at jeg rager høyere enn noen andre; det finnes så mange gode mennesker, dyktige, kjaerlige, glade, fredelige, aerlige, empatiske og omsorgsfulle selv om de ikke kaller seg kristne. Jeg har alltid tenkt at vi kristne er det nettopp fordi vi har oppdaget at vi IKKE er gode nok. Vi klarer ikke å leve opp til Guds vilje i ett og alt–derfor trenger vi tilgivelse og hjelp til å reise oss og gå videre. Men så leser jeg denne teksten som er satt opp for i dag, dette utsagnet som er begrenset mellom vers syv og elleve, der Johannes sier at «den som er født av Gud gjør ingen synd, for det Gud har sådd blir i ham. Slik viser det seg hvem som er Guds barn og hvem som er djevelens barn – den som ikke elsker sin bror er ikke av Gud!» Jeg leser – og blir redd! Jeg tenker at da er det ikke håp for meg. For jeg vet at i meg bor også en del av den gamle Eva, hun som valgte å trosse Gud og følge sin egen agenda i livet. Noen ganger følger jeg Guds veiledning, andre ganger går det filleveien. Så jeg kan bare legge meg flat og gi opp!

Eller finnes det et håp? Gud har gitt oss mye verktøy til hjelp på livsveien: leveregler, Jesu veiledning, en bibel full av menneskelige erfaringer, en alltid naervaerende hellig Ånd, og nåde – et måltid der vi blir renset og får starte på nytt. Ved å ha jevnlig kontakt med disse hjelpemidlene, er det stor sannsynlighet for at Guds vesen preger oss mer og mer. For det er Guds kjaerlighet det handler om her. Det er Guds kjaerlighet som virker gjennom oss – ikke den vi selv presterer. Kanskje dette temaet blir satt på spissen og skremmer meg, for at jeg skal våkne(!), forstå og ta det inn over meg med alle sanser! At Guds kjaerlighet skal nå frem til alle mennesker er nr. 1 og det aller viktigste for Gud! Og han trenger at vi er med på det!

Apostelen Johannes, som kjente Jesus godt, sier: «For dette er det budskapet dere har hørt fra begynnelsen av: Vi skal elske hverandre!» (v.11)