Nei til mer bompenger
Folkets motstand mot bompenger som finansieringsmetode vokser over hele landet.
Bruk av bompengerhar blitt mer og mer vanlig de siste årene og stadig nye rekorder settes i forhold til hvor mye som kreves inn. Det har naermest vaert stilltiende aksept for at bompenger er eneste måten en kan finansiere veier på i Norge, både blant politikere og befolkningen.
Alt har derimot en grense og med de nye bypakkene som vokser frem over hele landet, så har politikerne nå beveget seg over denne grensen.
I Stavanger-regionen ble Bypakke Nord-jaeren kjent for allmenheten i august 2014, folk på Nord-jaeren leste med vantro nyheten om samferdselssjefens forslag til ny bomring, 38 nye bomstasjoner og takstene skulle settes opp fra 20 kr til 40 kr.
Dette var årsaken til at Facebook-gruppen «Nei til mer bompenger i Rogaland» ble startet, folket hadde fått nok, dette ville vi simpelthen ikke godta. Gruppa fikk raskt over 20.000 følgere og folkeopprøret for å stoppe den nye bomringen startet opp. Vi skrev avisinnlegg, fikk dekning i TV og radio, vi hadde demonstrasjoner og vi bombarderte politikerne med e-postaksjoner. Men selv med flere måneders kamp så førte ikke dette noen vei, politikerne ville ikke ta signalet om at nok var nok, at dette ikke var akseptabelt for store deler av befolkningen lenger. olkeaksjonen «Nei til mer bompenger» ble registrert i Brønnøysund bare noe dager etter vedtaket i Rogaland fylkeskommune, vi var lei av å bli ignorert, skulle vi få reell innflytelse så måtte vi inn på den politiske arenaen, vi bestemte oss for å stille til valg i 2015.
FVi fikk inn tre representanter i Stavanger bystyre ved valget, et lite stykke historie i Stavanger. Etter hvert som opprøret mot bompenger begynte å spre seg rundt i landet begynte vi å knytte kontakt med andre byer, vi skjønte raskt at skulle vi ha en sterkest mulig stemme mot resten av det politiske miljøet så måtte vi stå samlet. Vi i FNB har derfor gjort jobben med å bli registrert i Partiregisteret, vi ønsker å knytte til oss bompengemotstandere fra hele landet i en samlet organisasjon. Sammen er vi sterke, og bare ved å stå samlet kan vi få snudd den utdaterte tankegangen om at bompenger er eneste måten å finansiere veibygging på. Når bompenger nå skal finansiere alt annet enn vei i tillegg, som kollektiv, sykkel og gangveier i tillegg til drift av kollektiv så er det ikke rart at folket reiser seg.
Når vi bestemte oss for å gå politisk med FNB så var det for å gi alle dem som ikke så på Frp som et alternativ – akkurat det, et alternativ de kunne stemme på som var imot bompenger, men som også hadde en annen politisk plattform som var spiselig for de aller fleste. Frp har tidligere naermest hatt eierskap til bompengesaken alene, men bypakkene har vokst frem på Frps vakt, de har hatt både samferdselsminister og finansminister de siste fem årene og likevel har det aldri blitt krevd inn mer bompenger i dette landet. At folk som tidligere har stemt på Frp pga bompengene nå begynner å stille spørsmål ved partiets prioriteringer er derfor forståelig. ypakkene bryter fullstendig med et prinsipp Statens Vegvesen selv brukte som argument i saken om Bypakke Nord-jaeren. «Kravet om sammenheng mellom nytte og betaling er et viktig prinsipp som skal ligge til grunn for bompengeinnkreving. Nytteprinspippet innebaerer at de som betaler bompenger skal ha nytte av vegprosjektet bompengene finansierer. Likeledes må de som har nytte av prosjektet vaere med å betale, jf. Meld. St. 26 (2012-2013), side 93. Kravene som følge av nytteprinsippet gjelder både geografisk og tidsmessig. Betydningen av nytteprinsippet er understreket både i St. meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 og i St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 20102019».
Når bilistene skal betale for alt og kollektivreisende, syklister og gående ikke skal betale så kan vi ikke se at dette prinsippet blir opprettholdt i bypakkene, det gjør ikke befolkningen heller og derfor reiser de seg nå i opprør.
En av tingene FNB kjemper for er at bypakkene må konsekvensutredes før de blir vedtatt.
BUtredning av sosiale og økonomiske konsekvenser for befolkningen, naeringslivet, institusjoner og de frivillige, burde selvsagt vaere obligatorisk for disse pakkene. Det skal kreves inn så mye penger at dette kan få så alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner og familier at dette bør vi vite så mye som mulig om før vi vedtar dette. ompengerer den mest tilfeldige og usosiale måten en kan skattlegge folk på, de som tjener minst blir rammet mest og dette bryter fullstendig med den sosiale skattemodellen vi har her i landet. At det ikke er flere protester mot bompenger som metode nettopp pga dette er ganske merkelig. Heldigvis ser vi nå at vi har begynt å nå inn til enkelte partier med dette budskapet, vi må bare stå på videre og prøve å samle så mange som mulig til denne felles kampen. Det er statens oppgave å finansiere infrastruktur, det er ikke bilistenes oppgave.
Kronikken er forkortet. Red.
B