Når politiet kontrollerer kyrkjedøra
Vi har hatt ein sunn debatt om usunn formidling av tru til barn og unge. Det er heldigvis langt til Kina som forbyr barn og unge under 18 år å gå inn kyrkjedøra.
Kvart einaste årgår tusenvis av menneske landet over i fakkeltog for forfølgde. Årets fakkeltog – i Kristiansand 1. november – set søkelys på barna og unge som offer når autoritaere regime brukar jernhansken mot trusfridommen. Bak fakkeltoget står Stefanusalliansen, Åpne Dører og lokale krefter.
Ei rad land brukar kampen mot ekstremisme og terrorisme til hardhendte angrep på trusfridommen. Kampen mot ekstremisme og terrorisme er viktig. Men den kampen blir farleg når den med forbod, straff eller politipress stengjer barn og unge ute frå religiøs aktivitet.
Kinas sterke mann Xi Jinping vil styrkja Kina som økonomisk og politisk stormakt – og strammar grepet om menneskerettane generelt og trusfridommen spesielt. Den reviderte religionslova, som tok til å gjelda 1. februar, forbyr mellom anna barn og unge barn under 18 år å gå i gudshus. Henan-provinsen er både katolske og protestantiske kyrkjer blitt åtvara mot å la barn og unge under 18 delta i gudstenester. Lokale tenestemenn har hengt opp plakatar med ei klar åt-
Ivaring, melder Christian Solidarity Worldwide. Styresmaktene i Linxia i Gansu-provinsen, der det bur mange muslimar, har forbode barn å delta i religiøse aktivitetar i skuleferien.
I fleire delar av landet har dei kinesiske styresmaktene brukt skular for å overvaka folks tru og livssyn. Dei har truga med å nekta skulegang på grunnlag av foreldra si tru. I provinsane Zheijang og Henan har fleire skular pålagt studentar og foreldra deira å rapportera kva dei trur på.
Artikkel 18 i Konvensjonen om sivile og politiske rettar gjev foreldra rett til å oppdra barn etter den trua foreldra har. Dei kan også ta med barna i det religiøse fellesskapet sitt.
I Barnekonvensjonen (frå 1989) er barnets rett til å vera subjekt i eige liv verna. Desse to prinsippa – foreldrerett og barnets rett – kan støyta mot kvarandre. Difor må foreldra ta omsyn til at barna gradvis utviklar seg og vert modne. Kina og fleire land i Sentralasia bryt trusfridommen og vil slett ikkje overlata til foreldra styra møtet mellom foreldrerett og barnerett.
Det er ein lang veg frå norsk debatt om «brende barn» i trussamfunn til at den statlege jernmakta grip hardhendt inn mot barn, foreldre og trussamfunn. Her i landet er opplaering i tru eit ansvar for trussamfunna. Vi må protestera mot eit kinesisk forbod mot at barn går inn kyrkjedøra og mot at staten skal ha full kontroll med religion. Religion er ein viktig del av identiteten til mange.
Bak hardhendt religionspolitikk finn vi mange ulike døme på at barn blir offer.
• I Pakistan får kristne og andre minoritetsbarn gjerne dårlegare karakterar enn muslimske barn. I neste omgang stiller minoritetsbarna svakare når dei vil utdanna seg vidare.
• I Pakistan er det mange døme på at minoritetsbarn – som ahmadya og kristne – vert trakasserte og utsette for psykisk og fysisk press frå laerarar og medelevar. Målet er å få dei til å konvertera til islam. «Vi blir utsette for mental tortur», seier pakistanske barn som er intervjua i den ferske rapporten «Faith and the Future» frå Christian Solidarity Worldwide.
• I Myanmar brukar haeren spesialskular for å pressa kristne barn frå fattige minoritetar i dei fattigaste delstatane til å bli buddhistar. Dei lokkar konverterte med gode stillingar i offentleg administrasjon.
• I ei rad land er skulepensum fylt av stigmatiserande framstellingar av menneske som trur annleis enn majoriteten. Dette vert brukt for å få minoritetsbarn til gje opp identiteten sin. oreg må kjempa for lovverk som sikrar barns trusfridom og minoritetane sine rettar. Samstundes må vi innsjå at også vi har synder å gjera opp.
Stortinget har nyleg nedsett ein sannings- og forsoningskommisjonen for fornorskingspolitikken som frå midten av 1800-talet var retta mot samar og kvenar. Målet var å pressa minoritetar inn i majoritetskulturen. Når denne arven frå historia ein dag er gjort opp på ein god måte – gjennom både sanning og forsoning – kan Noreg heisa fana med endå større truverde internasjonalt i kampen mot overgrep retta mot barn av minoritetar.
N