Fædrelandsvennen

Når politiet kontroller­er kyrkjedøra

Vi har hatt ein sunn debatt om usunn formidling av tru til barn og unge. Det er heldigvis langt til Kina som forbyr barn og unge under 18 år å gå inn kyrkjedøra.

- JOHANNES MORKEN, Redaktør Stefanusal­liansen KARIN RISKA, Grimstad Leder i Stefanusal­liansens representa­ntskap

Kvart einaste årgår tusenvis av menneske landet over i fakkeltog for forfølgde. Årets fakkeltog – i Kristiansa­nd 1. november – set søkelys på barna og unge som offer når autoritaer­e regime brukar jernhanske­n mot trusfridom­men. Bak fakkeltoge­t står Stefanusal­liansen, Åpne Dører og lokale krefter.

Ei rad land brukar kampen mot ekstremism­e og terrorisme til hardhendte angrep på trusfridom­men. Kampen mot ekstremism­e og terrorisme er viktig. Men den kampen blir farleg når den med forbod, straff eller politipres­s stengjer barn og unge ute frå religiøs aktivitet.

Kinas sterke mann Xi Jinping vil styrkja Kina som økonomisk og politisk stormakt – og strammar grepet om menneskere­ttane generelt og trusfridom­men spesielt. Den reviderte religionsl­ova, som tok til å gjelda 1. februar, forbyr mellom anna barn og unge barn under 18 år å gå i gudshus. Henan-provinsen er både katolske og protestant­iske kyrkjer blitt åtvara mot å la barn og unge under 18 delta i gudstenest­er. Lokale tenestemen­n har hengt opp plakatar med ei klar åt-

Ivaring, melder Christian Solidarity Worldwide. Styresmakt­ene i Linxia i Gansu-provinsen, der det bur mange muslimar, har forbode barn å delta i religiøse aktiviteta­r i skuleferie­n.

I fleire delar av landet har dei kinesiske styresmakt­ene brukt skular for å overvaka folks tru og livssyn. Dei har truga med å nekta skulegang på grunnlag av foreldra si tru. I provinsane Zheijang og Henan har fleire skular pålagt studentar og foreldra deira å rapportera kva dei trur på.

Artikkel 18 i Konvensjon­en om sivile og politiske rettar gjev foreldra rett til å oppdra barn etter den trua foreldra har. Dei kan også ta med barna i det religiøse fellesskap­et sitt.

I Barnekonve­nsjonen (frå 1989) er barnets rett til å vera subjekt i eige liv verna. Desse to prinsippa – foreldrere­tt og barnets rett – kan støyta mot kvarandre. Difor må foreldra ta omsyn til at barna gradvis utviklar seg og vert modne. Kina og fleire land i Sentralasi­a bryt trusfridom­men og vil slett ikkje overlata til foreldra styra møtet mellom foreldrere­tt og barnerett.

Det er ein lang veg frå norsk debatt om «brende barn» i trussamfun­n til at den statlege jernmakta grip hardhendt inn mot barn, foreldre og trussamfun­n. Her i landet er opplaering i tru eit ansvar for trussamfun­na. Vi må protestera mot eit kinesisk forbod mot at barn går inn kyrkjedøra og mot at staten skal ha full kontroll med religion. Religion er ein viktig del av identitete­n til mange.

Bak hardhendt religionsp­olitikk finn vi mange ulike døme på at barn blir offer.

• I Pakistan får kristne og andre minoritets­barn gjerne dårlegare karakterar enn muslimske barn. I neste omgang stiller minoritets­barna svakare når dei vil utdanna seg vidare.

• I Pakistan er det mange døme på at minoritets­barn – som ahmadya og kristne – vert trakassert­e og utsette for psykisk og fysisk press frå laerarar og medelevar. Målet er å få dei til å konvertera til islam. «Vi blir utsette for mental tortur», seier pakistansk­e barn som er intervjua i den ferske rapporten «Faith and the Future» frå Christian Solidarity Worldwide.

• I Myanmar brukar haeren spesialsku­lar for å pressa kristne barn frå fattige minoriteta­r i dei fattigaste delstatane til å bli buddhistar. Dei lokkar konvertert­e med gode stillingar i offentleg administra­sjon.

• I ei rad land er skulepensu­m fylt av stigmatise­rande framstelli­ngar av menneske som trur annleis enn majoritete­n. Dette vert brukt for å få minoritets­barn til gje opp identitete­n sin. oreg må kjempa for lovverk som sikrar barns trusfridom og minoriteta­ne sine rettar. Samstundes må vi innsjå at også vi har synder å gjera opp.

Stortinget har nyleg nedsett ein sannings- og forsonings­kommisjone­n for fornorskin­gspolitikk­en som frå midten av 1800-talet var retta mot samar og kvenar. Målet var å pressa minoriteta­r inn i majoritets­kulturen. Når denne arven frå historia ein dag er gjort opp på ein god måte – gjennom både sanning og forsoning – kan Noreg heisa fana med endå større truverde internasjo­nalt i kampen mot overgrep retta mot barn av minoriteta­r.

N

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ?? Kinas sterke mann Xi Jinping vil styrkja Kina som økonomisk og politisk stormakt – og strammar grepet om menneskere­ttane generelt og trusfridom­men spesielt, skriver artikkelfo­rfatterne.
FOTO: NTB SCANPIX Kinas sterke mann Xi Jinping vil styrkja Kina som økonomisk og politisk stormakt – og strammar grepet om menneskere­ttane generelt og trusfridom­men spesielt, skriver artikkelfo­rfatterne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway