Vabua og rødlistet naturmangfold
De to store, gamle og rødlistede asketraerne i Vabua på Lund er bolig for mange andre hensynskrevende arter. Den planlagte blokkbebyggelsen langs Østerveien vil redusere soleksponeringen til askene, og kan føre til at sjeldne arter dør ut eller forsvinner
En gruppe utbyggere ønsker å reise høyblokker på inntil 12 etasjer kloss inntil park- og friluftsområdet Vabua på Lund (fvn.no 27.9.18). Skulle de få gjennomslag for sitt ønske vil både askene og blomsterenga i bakken, som også er viktig for naturmangfoldet, få langt dårligere solforhold enn i dag. Og nettopp lys og varme er essensielt for mange arter.
I den pågående områdereguleringen av Lund torv er det bred enighet om at Vabua må bevares og sikres mot nedbygging. Parken benyttes året rundt, saerlig av barn og unge, og om vinteren har den byens mest benyttede akebakke. Vabuas kvaliteter med hensyn til naturmangfold har derimot fått liten oppmerksomhet, og lysforholdene har knapt vaert nevnt. Bakkens sørvestvendte beliggenhet gjør at solinnstrålingen pr. i dag er svaert god. Den største aska i Vabua er hul og har mye død ved, og det er ingen tvil om at den har stor verdi for naturmangfoldet. Men hvor stor er det ingen som vet. Noen undersøkelse av forekomsten av lav, moser, sopp, insekter og andre småkryp er nemlig ikke foretatt.
I2016skrev kommunens naturforvalter en rapport om naturmangfoldet i Vabua, som et lovpålagt tiltak i forbindelse med reguleringen. Det er bra at rapporten understreker betydningen av å bevare de to gamle askene med sitt store potensiale for biodiversitet. Rapporten inneholder også en del rødlistede fuglearter som undertegnede har registrert i Artsdatabanken. Vi får dessuten vite at man har registrert karplanter én enkelt dag, uten å finne noen truede. Andre artsgrupper er ikke undersøkt.
Ifølge professor Anne Sverdrup-thygeson ved NMBU, forfatter av den kritikerroste boka Insektenes planet, fins det få asker i landet av en slik størrelse som i Vabua (e-post til undertegnede 2.10.18). Hun skriver at soleksponering er helt vesentlig for det biologiske mangfoldet på slike traer. Billearten eremitt er et eksempel på hva ei gammel ask kan huse av sjeldenheter. Den fins i dag kun på ett sted i hele Norge – på en gruppe asketraer i Tønsberg.
Tre rødlistede fuglearter hekker i eller like ved Vabua, det gjelder tyrkerdue, staer og fiskemåke. En lang rekke arter bruker parken som rasteområde og til naeringssøk, også fugler høyere oppe på rødlista, i kategoriene «sårbar» og «sterkt truet». I den sistnevnte kategorien finner vi vipe, som har hatt en voldsom bestandsnedgang de senere årene. Jeg har flere ganger observert rastende vipe under vårtrekket, også i år. Mens snøen stengte vipene ute fra matfatet på hekkeplassene i Tveit og Søgne, sørget vårsola for å tine bakken i Vabua grønn. Da så man også sanglerke og gulspurv her. Begge er på rødlista. Den sterkt truede svartstrupa er en sjelden gjest på våre kanter, men i Vabua var den flere dager høsten 2016. Også dvergspett, hønsehauk, hettemåke, kornkråke og taksvale er rødlistede arter som flere ganger er funnet her. arken er dessuten viktig for mange andre naeringssøkende fuglearter året rundt. De to siste ukene har vi hatt besøk av et par ungfugler av arten kortnebbgås. Store flokker trekker hver høst fra hekkeplassene på Svalbard til overvintringsområdet i bl.a. Nederland. Men det frodige, grønne gresset i Vabua fristet så mye at disse to gjessene ikke fant noen grunn til å fly videre. Også blomsterenga i bakken er viktig for biomangfoldet. Insektfaunaen i parken er ikke systematisk undersøkt. I sommer fotograferte jeg den rødlistede sommerfuglarten karminpraktvikler (Cochylis flaviciliana) ved Vabua. Den er ikke vanlig, og i hele Norge fins det kun seks andre registreringer i artsobservasjoner.no så langt i år. Arten er så kresen at den kun legger eggene på én bestemt karplante, rødknapp, en blomst som også er vertsplante for mange andre insektarter.
POg nettopp rødknapp fins det nokså mye av i Vabua.
I fjor sommer fotograferte jeg en annen mikrosommerfugl som ingen har klart å artsbestemme. Verken en lokal sommerfuglekspert eller en svensk professor som er blant verdenseliten i faget, hadde sett noe tilsvarende før. Var det en hittil ukjent variant av en kjent art jeg hadde funnet, eller kunne det blitt en ny art for vitenskapen, om jeg hadde tatt vare på dyret? eg håper atvi i tida framover kan få mer kunnskap om floraen og faunaen her. Potensialet for et rikt artsmangfold er stort. Og den urbane beliggenheten bare øker verdien av dette viktige grøntområdet. Her kan vi få flotte naturopplevelser rett utenfor stuedøra. «Naturen er ingen steder større enn i hennes minste skapninger» (sitat Plinius d.e., Historia Naturalis, ca. år 79 e.kr.). Vi må kunne forvente at politikerne er sitt miljøansvar bevisst og sier nei til høy bebyggelse som vil forringe solforholdene og dermed artsmangfoldet i Vabua.
J