BRUDD MED JEHOVAS VITNER
Da Rita var 19 år stoppet en bil utenfor huset. Ledere fra Jehovas vitner kom på besøk. I løpet av den kvelden ble hun utstøtt.
Hun bor i en sørlandsby og er i midten av 40-årene. – Men jeg er ikke så moden som andre i min alder. Jeg ligger minst ti år etter, sier «Rita».
Egentlig heter hun noe annet. – Jeg har brukt så mye av livet mitt på ufriheten i menigheten at jeg ikke har maktet å utvikle meg som andre... tror jeg.
«HAR DERE HATT SEX?»
Lederne som kom på besøk, «de eldste» som de kalles i Jehovas vitner, var varslet om at 19 år gamle Rita var blitt kjaereste med en gutt som ikke tilhørte menigheten. Nå ville de eldste vite om kjaeresteparet hadde hatt sex. – Jeg svarte ja.
De ville vite om hun angret. – Da jeg svarte nei, gikk lederne ut i bilen for å be til Jehova og la ham avgjøre hva de skulle gjøre. Da de kom inn igjen, fortalte de at jeg måtte bli utstøtt fordi jeg ikke angret.
ET VITNE UTEN TRO
Ritas far er selv eldste i menigheten. Hvis han ikke brøt fullstendig med sin ekskluderte datter, ville han miste tillit og posisjon. Så båndene til familien ble revet over, slik reglene i Jehovas vitner krever.
Da Rita ble mor for første gang, ble det enda vanskeligere å vaere utstøtt.
– Sånn tror jeg det var for mamma også.
Moren oppfordret Rita til å be om tilgivelse og oppsøke menigheten igjen, «for barnets skyld» og for at den unge moren kunne få støtte fra foreldrene i en krevende periode i livet.
«Kom tilbake selv om du ikke tror,» sa de, slik Rita husker det.
Etter at hun igjen hadde gått på menighetsmøter noen måneder, skrev hun et brev og ba om å få bli medlem igjen.
– Nei, forresten, det var pappa som skrev brevet for meg. Som eldste visste han hva jeg måtte skrive om anger for å komme innenfor igjen.
De lyktes. Etter ny undervisning i Jehovas laere og flere samtaler med de eldste om «moralsk forderv», anger, den rette tro og Sannheten, var Rita igjen et vitne. Riktignok et ikke-troende vitne, men hun var mor, og igjen var hun datter.
ORKER IKKE LØGN
Men i dag er hun igjen ute av menigheten.
– Vi har laert at utdannelse ikke er viktig, for verden går under snart likevel. Men som voksen tok jeg en skikkelig utdanning, og etter flere år hvor jeg måtte skjule mitt egentlige liv for ikke å bli kastet ut på nytt, orket jeg ikke lenger løgnen – fornektelsene.
Da hun lot det bli kjent at hun igjen levde med en mann hun ikke er gift med – uten anger, var utestengelse resultatet. Igjen.
TORDEN OG UNDERGANG
Rita forteller om da hun var barn.