Nytt vindkraftmiljø
Nei, det dreier seg ikke om vindturbiner, men om fly som sendes opp i vinden på 500–1500 meters høyde og skaper strøm via en generator-vinsj på bakken.
– Dette er fantastisk. Norge er en energinasjon, men tradisjonelt fokusert på vannkraft, olje og gass. Nå gjør imidlertid klimadebatten at vi må tenke nytt, og her ligger enorme muligheter! sier olje- og energiminister Kjell-børge Freiberg (Frp).
Han har tatt turen til den nedlagte flystasjonen på Lista denne mandags tidligkvelden. Med seg har han stortingsrepresentantene Gisle Meininger Saudland og Terje Halleland, begge Frp-ere i energi- og miljøkomiteen, dessuten avdelingsdirektør Lars Christian Saether fra Olje- og energidepartementet og noen lokale Frp-politikere.
FLY I VINDEN
Begeistringen skyldes gründerideen bak Kitemill AS. Kort forklart går den ut på å sende små fly opp i høyder på 500–1500 meter, hvor vindene normalt er sterkere og mer stabile enn selv på de høyeste topper en vindturbin kan monteres. Flyet er forbundet med en vinsj på bakken med en line. Etter hvert som flyet beveger seg i vinden, slakkes og strammes linen. Vinsjen, som også fungerer som en generator, produserer strøm som enten kan sendes rett ut på et nett eller lagres i batterier.
Flyet letter og lander på små flater ved hjelp av propeller.
– For å produsere like mye strøm som en vindturbin, trengs bare ti prosent av materialene som går med til den samme turbinen. Det betyr kraftige kostnadsbesparelser, samtidig som «kitene» kan brukes på langt flere steder enn vindturbiner, forklarer Kitemill-gründer Thomas Hårklau.
Han viser gjerne fram fullt funksjonelle modeller i et verksted, men poengterer at de er nettopp det: modeller. Med reell produksjon blir «kitene» (som jo betyr drage) langt større.
Øyvind Bøckmann Iversen fra Flekkefjord Elektro presenterer den nyutviklede vinsjen, som selskapet hans står bak.
– Motoren er forbløffende liten, ytelsen tatt i betraktning. Skaleres den opp, kan den produsere og levere voldsomme energimengder, framholder Iversen.
VARSLER DATALAGRING OGSÅ
For to år siden rapporterte Faedrelandsvennen om datalagringsambisjoner på Lista. Sentral den gang var Helge Mikalsen i Lista Renewable Energy Park Holding AS.
– Hvordan har det gått, Mikalsen?
– Jeg ser det som overveiende sannsynlig at vi kan gå i gang med å bygge et datalagringsanlegg her til neste år. Vi er i sluttfasen av samtaler med en kunde, svarer Helge Mikalsen.
I innlegget sitt for statsråden og de andre frammøtte, er han imidlertid minst like opptatt av en annen effekt enn selve anlegget.
– Varmeenergien fra kjøleanlegget, om det nå drives med vann eller olje. 90 prosent av energien som går inn i et datalagringsanlegg, går også ut igjen i form av spillvarme som holder 45 grader celsius. Den kan brukes til eksempelvis landbasert fiskeoppdrett eller algeproduksjon, sier Mikalsen. Han ser for seg 30-40 mennesker i arbeid her til neste år.