Når det stormer

Apg 27,37-44

I går handla det om flom. Om en voldsom flom som en gang i tidenes morgen utslettet alt liv. I dag handler det om storm på havet og et dramatisk skipsforlis. De er nå i alle fall plassert på rette tida av året, disse tekstene… Det er en spennende fortelling og 276 mennesker om bord i et skip på vei til Roma. Skipet er i ferd med å gå under i et voldsomt vaer på kysten av Malta. Paulus er om bord, han er fange og føres til Rom. Sjøl om han er fange, så er han en myndig mann som holder hodet kaldt, og sørger for at alle får spist seg mette. Deretter hives alt overflødig over bord og når det lysner av dag, så fører de skuta inn på land. Det må ha vaert rimelig heftig vaer, for akterstavnen på skuta blir knust av brenningene forteller Lukas, legen og forfatteren.

Soldatene vil drepe fangene for at de ikke skal stikke av, men offiseren ville redde Paulus og hindrer dem og beordrer alle til å legge på svøm. Og så kommer de seg velberget i land alle mann, på planker og andre vrakrester. Når det stormer som verst rundt oss som det noen ganger gjør i livet, så gjelder det å holde hodet kaldt, stole på Gud og ta gode beslutninger. Og kanskje kare seg i land på noen vrakrester. Det er ikke alltid så lett. Det er fort gjort å få litt panikk når vi kjenner på at vi mister kontrollen. Da kan vi få lov å stole på at vi har en Gud som har kontrollen og som er med oss – gjennom alle stormer i livet.