Den maritime Jesus
Jeg elsker sjøen. Havet. Båtlivet. Noe annet er ikke mulig når en er oppvokst på Randøya. Det gjør også Jesus. Elsker havet. Stadig hører vi at Han er ute i båt, ikke alene, alltid sammen med kameratene som ble apostler. En gang dro de til sjøs, det ble en forrykende storm, sterk vind og svaere bølger, men Jesus finner tiden inne for – av alle ting – å sove, ta en liten blund, i båten. Så følger et referat i NT som ikke er en del av en naturvitenskapelig doktordisputas eller meteorologisk forskningsrapport, men rett og slett faktaopplysning: «De gikk bort og vekket Ham og sa: Herre, frels! Vi går under! Han svarte: Hvorfor er dere redde? Så lite tro dere har! Så reiste Han seg og truet vinden og sjøen og det ble blikk stille. Mennene undret seg og spurte: Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder Ham» (Mt 8, 25ff). Sånn er det. Å ha Jesus om bord. I livet. I båten. I flyet. I bilen. Hos legen. På jobben. På fotballbanen. På sykehuset. I fengslet. Å dempe litt vind er ikke akkurat noe kunststykke for en som er Skaperen av kosmos. Hva er dette for en? Hvem er Han? Når det stormer og blåser og rister og røsker og river i kropp og sjel og ånd. Det er Frelseren, Jesus Kristus, som holder fast og løfter og baerer alle som i tro, håp og kjaerlighet tar sin tilflukt til Ham. Det er ikke en illusjon, en fiksjon, gammel overtro utgått på dato. Jeg har opplevd det. Utallige ganger. Det er sant. Utallige ganger. Lovet vaere Jesus Kristus!