Spennende om Agderkvinners utvandring
«Alle blei affecta av den amerikanske stilen», sier en av de seksten Agder-kvinnene som forteller om livet i Brooklyn på 1950-tallet.
KULTURHISTORIE «På høye haeler i Amerika - Unge Agder-kvinner i etterkrigsårenes New York»
Forfatter: Siv Ringdal. Forlag: Pax
●●Siv Ringdals fra Lista sin 400 siders, rikt illustrerte, bok om Agderkvinner som utvandret til Amerika på 1950-tallet, er fascinerende lesning. Den forteller en del av kulturhistorien som eldre mennesker i dag vil ha et sterkt forhold til. Hvem av oss hadde vel ikke en tante eller onkel, en fjernere slektning, eller noen i nabolaget som reiste over. Noen kom aldri tilbake. Noen kom hyppig, kanskje årlig, til «gamlelandet», og vi som bare holdt oss her, så forandringen både i klesveien, i kroppsholdning, i språk og kultur i bred forstand.
Norsk-amerikanere, enten de nå var fra Lista eller Vågsbygd, Lillesand eller Kvinesdal, var annerledes. Mange av oss husker også lukten av amerikapakkene som kom hver jul. Ikke bare var det tyll og taft til jentene, sannelig var det ikke også et lekkert dollarglis i miniatyr til guttene. Og alt luktet Amerika.
Boka gir mer enn nostalgiske minner. Den gir perspektiver på dagens innvandring og utvandring og politikken knyttet til denne. På 50-tallet møtte kvinner (og menn) fra Norge naermest en åpen favn når de kom til USA for å jobbe. I dag møter de som kommer til vårt land i stor grad stengte dører, problemer og motstand.
Paradoksalt nokhar det innvandringsfiendtlige partiet FRP overveldende støtte i Agder, regionen der tusenvis emigrerte til USA for å skaffe seg et bedre liv enn de hadde på Konsmo. Og Trump bygger gjerde mot Mexico. Bokas tittelrøper sans for humor: På høye haeler i Amerika. Og humoren dukker stadig opp, saerlig i en masse fornøyelige sitater fra de 16 intervjuede kvinnene, holdt i norsk-amerikansk og ofte vest-fylke-dialekt: «For eksempel sånn som ae vokste opp, i Kvinesdal, så enten så gjekk du te kjørka eller så gjorde du ikkje. AE meine hvis du gjekk på dans på lørdagskvelden så hadde du ingen business å gå i kjørka på søndagen. That’s pretty much how it was».
Boka bygger på en doktoravhandling. Populariseringen av stoffet er absolutt vellykket. Og flommen av bilder taler nesten mer enn teksten. EMIL OTTO SYVERTSEN