Nå har språkforskeren skrevet roman
Sylfest Lomheim (73) har skrive romanen «Andre samuelsbok». Den er eit spark til krimsjangeren.
– Eg trur eg veit kva folk vil seie om dette. «No skal Sylfest vise at han kan skrive roman også». Men dette hadde eg ikkje gjort om eg ikkje hadde blitt utfordra for fire år sidan, seier Sylfest Lomheim.
Språkforskaren frå Hafslo og UIA har i ein alder av 73 år skrive sin første roman, og tittelen er «Andre samuelsbok».
Boka les han no opp på Kristiansand bibliotek tre laurdagar på rad. Til den første lesinga sist laurdag kom rundt 70 menneske, og den neste er laurdag 17. november.
– Det gjekk ganske bra. Folk var med, og dei lo der eg hadde håpt dei skulle le, seier Lomheim.
INGEN KONTRAKT
Det var redaktør Finn Totland frå forlaget Vigmostad og Bjørke som utfordra han for fire år sidan.
– Eg tenkte det var ein god idé: At ein så profilert språkforskar skreiv ein krim, seier Totland til Faedrelandsvennen. Han har sidan skifta jobb to gonger, og er no redaksjonssjef i Cappelen Damm.
– Ein vestlending kan ikkje la ei slik utfordring ligge, og eg er glad eg gjorde det. Det har vore utviklande, seier Lomheim.
Han står enno utan kontrakt om utgjeving av boka. Dermed er opplesingane på biblioteket førebels den einaste måten å finne ut kva dette er for noko.
– Er denne opplesinga ei marknadsføring?
– Ja, det kan du seie. Eg vil jo gjere det kjent at eg har ei bok, og ingen har fridd enno, seier Lomheim.
Den opphavlege utfordraren Finn Totland jobbar i dag som redaksjonssjef i Cappelen Damm utan noko ansvar for norsk skjønnlitteratur
– Eg har ikkje sett den ferdige boka, men tanken var jo i utgangspunktet å gje ut dette, seier Totland.
HAR LESE VERRE
Lomheim sjølv har god tru på at nokon etter kvart kan kome til å gje ut «Andre samuelsbok»:
– Eg kan seie at eg har lese dårlegare bøker enn denne. Det som gjer litteratur til litteratur er ikkje handlinga i seg sjølv, men måten du skriv det på. Det hjelper ikkje å koke i hop ei dramatisk historie om du ikkje kan skrive ho godt. Då er det i mine auge ikkje litteratur, seier Lomheim.
SPARK MOT KRIM
Hovudpersonen i «Andre samuelsbok» er psykiataren Samuel frå Sogndal, og boka handlar om livet hans frå januar 2013 til desember 2013. Han blir forelska i ei kvinne, han tek ho med til vakre Sogndal om sommaren og det endar mørkt i Oslo på seinhausten. Ikkje uventa har psykiataren ei viss interesse for språk.
– Han er ingen helt, for å seie det slik. Dette er ikkje ein krimroman, men meir «krim light». Rett nok skjer det noko kriminelt i boka, men det er ikkje det ho dreiar seg om. Krimbøker kan vere velskrivne og godt fortalt, og dei ender alltid med at saka vert løyst og brikkene fell på plass. Men det er ikkje slik livet er, og eg vil skrive om livet. Det er ikkje gale å sjå «Andre samuelsbok» som eit spark mot krimsjangeren. Det lyt dei tåle, for dei tener jammen godt med pengar óg, seier Lomheim.
KONG DAVID
Om boka er eit spark mot krimsjangeren er ho samstundes eit nikk til Bibelen som Lomheim har arbeidd med å omsetje.
– Du finn ein del intertekstualitet i romanen, der setningar frå Bibelens «Andre samuelsbok» er lagt inn. Hovudpersonen der er kong David, og også han forelskar seg, seier Lomheim.
INGEN KORREKTUR
Han har brukt dei to siste åra på å korte ned manus frå 300 til 150 sider, og no byrjar han å bli rett nøgd med resultatet.
– Kven har lese korrektur? – Hehe. Ingen, seier mannen som er mest kjend for å rette på andre sine språkfeil.
– Eg finn enno feil i manus, og eg trur ikkje det skal vere mange igjen når det er heilt ferdig. Men ein blir fort blind for si eiga tekst, og eg har hatt hjelp av andre som har peikt på kva dei meiner kan strykast. Du veit: Det fullkomne er ikkje jordisk, seier han.