Her soner drapsdømte barn. Dagen de fyller 18 må de i voksenfengsel.
Nå sitter det to barn fra Kristiansand her, begge dømt for drap. Snart skal de over i voksenfengsel. Ved Bjørgvin fengsel er de redd rehabiliteringen de får til kan vaere bortkastet.
Norske barn som har begått alvorlige straffbare handlinger soner i dag i egne tilpassede anstalter. Men den dagen de fyller 18, skal de over i høysikkerhetsfengsel for voksne. Ved Ungdomsenheten i Bjørgvin fengsel, er de redd rehabiliteringen de får til der, kan vaere bortkastet.
Gulvene er av mykt tre, men lyden av nøkler i de mange låsene er hard og metallisk. Det er ingen tvil, vi er i et fengsel. Omgitt av høye gjerder, blåmalte riktignok, ligger Ungdomsenheten Bjørgvin. Fengselet som ligger like utenfor Bergen, er spesialtilpasset for barn. Akkurat nå sitter to barn fra Kristiansand her, begge dømt for drap. Begge var bare 15 år da det skjedde.
– Ungdomsenheten ble til i 2009 etter at FN gjentatte ganger hadde klaget på at Norge brøt barnekonvensjonen. Ifølge den skal ikke barn måtte sone sammen med voksne, sier Åsmund Steine.
Den assisterende fengselslederen tar oss med gjennom flere låste dører. Forbi metalldetektoren og inn i høysikkerhetssonen, der hvor de som har begått de mest alvorlige straffbare handlingene sitter.
– Før kunne de innsatte få bli her etter fylte 18 år. Det var ikke like mye press på plassene. Da kunne de bli til de var 20, for så å bli prøveløslatt eller få gå over i åpen soning. De som sitter her nå, skal sone lange dommer. Den dagen de fyller 18 må de over i vanlig voksenfengsel, vi har ikke lenger plass til dem, sier Steine.
bekymret
I dag finnes det totalt åtte ungdomsplasser ved Norske fengsler. Fire av dem ligger på Ungdomsenheten på Eidsvoll, de fire resterende ved Bjørgvin. De er stort sett fulle hele tiden.
– Er du 17 år og 360 dager, så har du barnekonvensjonen og et tett apparat rundt deg. Den dagen du bikker 18, og fremdeles har flere år igjen før løslatelse, står du helt ribbet tilbake alene som voksen og må sone i et vanlig fengsel.
– Det er bekymringsfullt.
Steine får støtte av forsker Ida Hydle ved NOVA. Hun har i en årrekke forsket på barn og ungdom i fengsel.
– Det mest sannsynlige som kommer til å skje først, det er jo bruk av stoff. Det er veldig mye stoffmisbruk og innsmugling av stoff i norske voksenfengsler. Det begynner som en form for selvmedisinering på grunn av mye indre uro og angst. Ofte blir stoffet delt av eldre innsatte for å få de yngre inn i et stoffmiljø, sier Hydle.
– Vi har også eksempler på at ungdommen utsettes for vold og seksuelle overgrep i voksenfengsler, vi har erfaringer med dette. Det er et veldig, veldig alvorlig problem.
Prøver å endre holdninger
Ved Ungdomsenheten er kriminalomsorgen tilpasset og skreddersydd for ungdom. Utdanningsnivået til de ansatte er høyt. 50 prosent er fengselsbetjenter, gjerne med en tilleggsutdanning. 50 prosent er miljøterapeuter. De kan vaere sykepleiere, barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere eller lignende. Har barna psykiske utfordringer, får de tilbud om psykologsamtaler en til to ganger i uken.
– Vi vurderer risikonivå hos den enkelte og gir dem den oppfølgingen det er behov for, sier psykolog Kari Øverland.
– Noen ganger handler det ikke bare om terapi, men kanskje om å endre holdninger og tilegne seg mestring på enkelte områder.
isoleres På grunn av sikkerhet
Inne på kjøkkenet ved Ungdomsenheten lukter det nybakt, det er her de innsatte samles til felles måltider. De er med å bestemme hva som skal stå på menyen, og en gang i uken må de selv lage middag. Så sant man kan følge de stramme reglene, man har selv i et ungdomsfengsel.
Noen ganger utagerer de unge. Noen med å begå haerverk, andre verbalt. Ute på ressursenheten henger det en tv på veggen. Bak pleksiglass som ikke kan knuses. Men merkene i glasset viser at noen har forsøkt.
– Det er vel ikke NRK sine programmer som skal ha skylden for det, sier Steine tørt.
For å beskytte en utagerende ungdom mot seg selv og de andre i fengselet mot
fare, hender det at ungdommen må stenges ute fra de andre innsatte. Er situasjonen ekstra farlig, blir man plassert på et skjermingsrom.
– Her har vi en belteseng vi kan spenne dem fast i hvis det er snakk om å redde liv ved selvskading. Vi har fjernet alt man kan skade seg selv og andre med, sier Åsmund Steine.
Han viser oss et nakent rom med en enkel seng. Et baderom med toalett av metall og et uknuselig speil.
– For jentenes del går det bra å vaere her, men litt lenger inne på den siste sikkerhetscellen, vil du se vi har måtte erstatte tregulvet med betong. Det kan ikke rives opp, selv av sterke gutter.
– Vi er nødt til å ha dette på grunn av sikkerhet, sier Bente Lie . Flere ganger har fengselsinspektøren måtte hjelpe til med å baere sprellende ungdom inn i denne delen av fengselet.
– Men jo kortere tid de tilbringer her, jo bedre er det. Ting blir ikke brukt mot den innsatte i ettertid. Vi driver ikke med hevn.
Må gi både grenser og omsorg
Det er sjelden isolasjon må tas i bruk. Barna som er fengslet ved Ungdomsenheten skjønner fort at de har kommet til et trygt sted. For noen er det kanskje første gang de opplever virkelig trygghet.
– Mange har aldri hatt klare grenser før de kommer hit. De tørster etter at noen setter grenser, sier Ronny Fremstad. En fengselsførstebetjent av det store, sterke og «du kødder ikke med meg» slaget. Men det er utenpå.
– Det å kunne vaere med å påvirke barna i positiv retning betyr mye, og det ligger masse omsorg i det å sette grenser, fortsetter han.
Vi møter ham ute i fengselets luftegård, naermest en lekeplass for ungdom med trampoline, fotballmål, gress og traer. Om sommeren går det både sauer og høner her. Barn i fengsel har krav på frisk luft flere ganger om dagen, men aldri alene. Alltid i følge med ansatte, og alltid bak høye gjerder.
– Man kan lage bilder i hodet av hvem ungdommen er på bakgrunn av det de har gjort, men de er barn. Vi må prøve å sette oss inn i hvordan det er å vaere dem, sier Fremstad.
– Du kan godt fordømme handlingene de har begått, men ikke menneskene. Vi som jobber her har et stort ansvar. De er 15–16 år når de har gjort en fael handling, og så skal de håndtere alt. Det er mye for dem å ha på skuldrene sine.
Han innrømmer at det er en krevende jobb. Man skal vaere fagarbeider, men også omsorgsgiver.
– Vi bytter hatter 100 ganger om dagen. Noen ganger handler det om å sette grenser, andre ganger er man en skulder å gråte på, sier Fremstad.
Han får støtte av fungerende inspektør Bente Lie.
– De må oppleve at vi vil dem vel. Vi må tørre å ha godt humør og vaere
❞ Er du 17 år og 360 dager, så har du barnekonvensjonen og et tett apparat rundt deg. Den dagen du bikker 18, og fremdeles har flere år igjen før løslatelse, står du helt ribbet tilbake alene som voksen og må sone i et vanlig fengsel. Det er bekymringsfullt. Åsmund Steine, assisterende fengselsleder