Ed gapestokk
slik oppstod bander av gale omstreifere. I 1670 ble en slik gjeng henrettet i Kristiansand. Men nå gikk man altså over til å sperre dem inne slik at de ikke fikk gjort noe galt.
– Tankegangen var en helt annen den gangen, sier Munksgaard. Mange av de gale klarte å rømme ganske ofte, og en Thomas skal ha vaert så vanskelig å ha med å gjøre at man til slutt satte ham på et skip til Holland. Forstanderen skal ha betalt skipperen ti daler for transporten.
FORBEDRING
I 1786 fikk de gale sin egen bygning med «Daarekisten» ved siden av Hospitalet, og enda en ny i 1812. Det var denne siste som fikk navnet «Dollhuset». Dol betyr «tåpelig» eller «gal» på nedertysk.
Fra midten av 1800-tallet ble vilkårene i hospitalet og dollhuset betraktelig bedre, og aeren for det gir historikerne og Jan Henrik Munksgaard til kristiansanderen Herman Wedel Major.
– Han revolusjonerte pleien for de sinnssyke i Norge, sier Munksgaard.
Det var Major som utarbeidet «Indberetning om Sindsyge-forholdene i Norge i 1846» etter å ha vaert på en landsomfattende turné. Om dollhuset i Kristiansand skrev han:
«Idet man trer inn i den mørke korridor, møtes man av en kvalmevekkende lukt, og en tung, trykkende luft. Alt omkring har et utseende, som minner om middelalderens sørgeligste fengsler».
GRIM NESTE
I 1849 ble det besluttet å gjøre Dollhuset om til sinnssykeasyl, og en betydelig mer human behandling av de sinnslidende ble innført. En av legene ved det nye asylet het Stener Heyerdahl, og parken ved siden av tomta er oppkalt etter ham. Her var det også gravplass hvor mange av beboerne har fått sin hvile helt siden opprettelsen i 1722.
I dag er hospitalanlegget en del av Stener Heyerdahl omsorgssenter.
Alt dette er grundigere omtalt i «Rusleturer i Kvadraturen 14», som altså er den siste boka som omhandler kvadraturen. Fra før har forfatterne Maesel, Maesel og Munksgaard også gitt ut rusleturbøker om Lund og Odderøya, og nå har de gått løs på Grim.
– Vi er godt i gang, og det blir ikke bare ei bok! Nå håper vi at folk fra Grim vil komme til oss med bilder og historier, sier Inger Johanne Maesel.