Akkurat passe gal
Peder Naerbø snauhogger et nytt område på Støleheia, kjøper tomt i Danmark, fullfører fiberkabelen fra USA og er overbevist om at kundene kommer når tiden er inne.
portrettet:
Kristiansands nye kulturdirektør, Torbjørn Urfjell, omtales om «akkurat passe gal».
– På Støleheia har vi så smått begynt å forberede et nytt tomteområde på cirka 500 mål. Interessen fra potensielle datalagringskunder er god, og noen av dem foretrekker fremtidige datahaller som ligger litt vekke fra det som allerede er på plass. Så vi planlegger planering på andre siden av veien innover området, sier Peder Naerbø til Faedrelandsvennen. Han legger til:
– Vi er i konkrete samtaler med potensielle kunder til både datahaller og fibernett. Fremdriftsplanen tilsier at vi kan ha alt klart til de ønsker å ta nye anlegg i bruk.
50 MÅL VED ESBJERG
Mannen bak selskapet Bulk Infrastructure AS og dets datalagringsanlegg N01 Campus på Støleheia og Oslo Internet Exchange i Oslo, samt et voksende nett av høy-kapasitets fiberkabler, har også en konkret nyhet å by på:
– Vi har kjøpt en tomt på 50 mål ved Esbjerg på Danmarks vestkyst, strategisk lokalisert i forhold til et stadig viktigere knutepunkt for datatrafikk til og fra Nord-europa og Norden. Sjøfiberkabler er på plass der allerede. Sammen med vår nye, transatlantiske sjøkabel fra USA, Havfrue, gir det Esbjerg en stor, regional og interregional kapasitet. Og ikke minst blir det en naturlig portal til Bulks nordiske, digitale infrastruktur, sier Naerbø.
At han bruker begrepet «nordisk», er ikke tilfeldig.
– De virkelig store, internasjonale brukerne av datalagring ser snaut nok forskjell på Norge, Danmark, Sverige og Finland. For dem er vi én region, og det bør vi forholde oss til.
– Apropos: Statkraft har jo annonsert satsing på datalagring. Hvordan ser du på en sånn konkurrent?
– Jeg er kritisk til måten de angriper dette på. Statkraft vil ha stor nytte av å selge strøm til hele datalagringsbransjen i flere land, men de velger å gå ut i markedet med én tomt som de ikke engang eier selv. De burde heller konsentrere seg om å markedsføre bransjen som sådan.
IKKE TID TIL BULK RACE DAY
– I november 2017 og november 2016 var det Bulk Race Day i Hunsfos Naeringspark, store arrangementer begge gangene. Men ikke i år?
– Vi har simpelthen ikke hatt tid til forberedelser. Selv med en bemanning som har økt fra 49 ved nyttår til 57 nå, har vi så mye å gjøre at det ikke har vaert mulig, svarer Peder Naerbø.
– Hva med bemanning på Støleheia?
– Nå jobber cirka 20 mennesker der. Noen av dem er ansatt i Bulk Infrastructure, andre i et selskap vi har engasjert til å stå for den tekniske driften av selve datalagringsanlegget. Samme firma driver andre anlegg i andre land. Poenget er at internasjonale kunder skal kunne stole på driftssikkerheten og firmaet har egne, velprøvde systemer og programvare.
EL-AVGIFT OG TILSKUDD
For å legge til rette for datalagring i Norge, har regjeringen satt ned el-avgiften for datasentre over 0,5 MW og gjort lette i eiendomsskatten. 100 mill. til fiberkabler til utlandet er også lovet.
– Effekten av el-avgiftsreduksjon har vaert stor. Den har fått Norge inn i gruppen av nordiske land som er attraktive for bran- sjen, kommenterer Peder Naerbø.
I seneste forslag til statsbudsjett for 2019 er imidlertid avgiftsletten opphevet for anlegg som driver kryptovalutaproduksjon.
– Det vil bety å rykke tilbake til start. Selv om Bulk ikke ønsker å bruke kraftressursene på N01 Campus til slikt, betyr det stor usikkerhet for kundene. Vi var sist til å gi datasentre samme el-avgift-reduksjon som annen kraftkrevende industri. Nå er vi først til å fjerne den for deler av bransjen. Norge fremstår som opportunistisk i skattetilnaermingen. Bransjen viser vei til god utnyttelse av enestående kraftressurser; på Ringerike har de sågar fått lavere strømregning på grunn av kryptovalutaproduksjon der, sier Naerbø.
Han legger til:
– Jeg tror store deler av motstanden mot bruk av kraft til kryptovaluta skyldes støyen noen aktører har skapt i lokalmiljøer. Det burde kommunene håndtert slik de håndterer annen industri som skaper støy, nemlig med normale tilpasninger og rekkefølgekrav. Der andre bedrifter ikke møter støykravene, blir de stengt, fastslår Peder Naerbø.