Slakter Frivold er 90 år
Kristiansands siste slakterforretning, Slakter Frivold, er 90 år. Takket vaere kjøttdisken i to av byens Kiwi-butikker leverer Frivold-familien pene resultater år etter år.
En gang var det 13 slakterforretninger i Kristiansand. Nå er det kun Slakter Frivold tilbake.
I fjor endte omsetningen på 227 millioner kroner, og overskuddet på 10,3 millioner.
– Vi kan ikke drive butikkene våre uten Slakter Frivold og kjøttdisken. Jeg vet ikke hva kundene hadde sagt da, sier Ole Kristian Frivold (45), fjerde genera- sjon pølsemaker og butikksjef ved Kiwi Lund.
Sammen med broren Thomas (40) overtok han for et par år siden alle aksjene i den 90 år gamle familiebedriften, som omfatter det kjente slakteriet på Søm og Kiwi-butikkene på Lund og Søm.
– LIVREDDE FOR VEGANERE
Kiwi Lund har i en årrekke vaert blant kjedens mestselgende, og var i fjor nummer to av 660 butikker.
– Mange i dress har vaert og kikket på hvordan vi driver på Lund, blant annet fra Coop-kjeden. «Dette kan vi ikke kopiere», sa de, og gikk, forteller butikksjefen.
De ser ingen mørke skyer i horisonten fram mot 100-årsjubileet, med mindre en trend skulle ta helt av gårde:
– Vi er jo livredde for veganere, sier eldstebror Frivold, og så ler de lettere beskjemmet.
Når det er sagt, er de lynraske med å understreke at de ikke tar livet av et eneste dyr. Halvparten blir levert fra et slakteri på Jaeren, halvparten fra Jens Eide i Lillesand.
– Dette er vår hemmelige krydderblanding, sier produksjonssjef Joakim Nygård (24), mens hans smører roastbiffen inn med pepper og andre saker fra øverste krydderhylle.
Kristiansands siste slakter er i siget, og november betyr lange arbeidsdager for de fire karene i produksjonen på Søm: 15 tonn ribbe og pinnekjøtt, og tonnevis av pølser, skal over disk innen julefreden kan senke seg.
Pluss en haug med lammelår
og kjøttpålegg i høye stabler.
«Signaturretten» er likevel middagspølsa. Den er mye mer enn ei pølse i slaktetida for Frivold.
Det går jevnt et halvt tonn middagspølse i uka. 25 tonn per år tilsvarer omtrent 25.000 meter – 25 kilometer – pølse.
FRA 13 TIL én SLAKTERBUTIKK
– Én gang var det 13 slakterforretninger i Kristiansand, minnes Hans Frivold (69), far til brødrene og tredje generasjon slakter.
Han snakker om 1950 og 60-tallet, fram til Markens Magasin og de andre supermarkedene kom for fullt fra 1970-tallet.
– Da de startet å selge vakuumpakket kjøtt begynte slakterne å se mørkt på det. Kjøttvarer kom på tilbud, noe ingen var vant med, forteller Frivold senior.
Det lå nesten en slakterforretning i hver bydel og hvert forretningskvartal av Kvadraturen. Slakter Frivold hadde også base i sentrum fram til jula 1986.
Etableringen fant sted i Rådhusgata i 1928, flyttet så over til Holbergs gate i 1941. På 1950-tallet drev fortsatt andre generasjon, Birger, og slaktet dyr i bakgården i Posebyen. Naboene måtte leve med litt leven fra ymse firbeinte. Et grisehyl i ny og ne.
69-åringen minnes at han, sju eller åtte år gammel, var med sin far ned i den «bittelille» varebilen for å hente en kalv som ble levert med båt ved dagens gjestehavn.
– Jeg satt baki det lille lasterommet og skulle holde kalven. Jeg var ikke større en kalven, og hadde den helt oppi trynet da den begynte å sparke. Vel framme i Holbergs gate hadde kalven tisset på gulvet, mens jeg hadde tisset i buksa, humrer Frivold.
Det hendte rett som det var at dyr stakk av, men de kom sjelden langt før det bar tilbake til slakterbenken. En gang fant de en sau i Wergelandsparken, mens en annen sto på bedehustrappa i Dronningens gate.
Men før noen rakk å involvere den i lignelsen om den bortkomne sauen var den hjemme igjen hos Frivold, om enn ikke helt trygg for fare.
UTEN JULA, INGEN BUTIKK
Det var i 1953 at andre generasjon, Birger, fikk brev med varsel om ekspropriasjon av slakteriet fra 1928 i Tollbodgata. Staten trengte hjørnehuset til tinghusutbyggingen. Årene gikk, til Frivolds store fortvilelse.
Enden på visa var at huset ble fredet og ekspropriasjonen avblåst, men da var det for sent. Nytt slakteri var bygd på Søm, og i 1986 gikk flyttelasset.
Frivold var tidlig ute da de etablerte dagligvarebutikk på Marviksletta, i bybussens gamle garasjebygg. Her hadde de Rimi-butikk fra 1992 til 1999, deretter skiftet de fra rød til grønn uniform. Så fulgte Coop, Rema og Ica etter i nabolaget.
Nå ønsker Kiwi mer moderne lokaler. Norgesgruppen skal bygge ny butikk med leiligheter på toppen, men om det skjer før 100-årsjubileet tør de ikke si sikkert.
Av Frivold-brødrenes omsetning på 227 millioner kroner utgjør kjøttvarene naermere 18 millioner.
– Vi må ha jula for å få butikk ut av det, sier Ole Kristian, og sånn har det vaert i generasjoner.
– Min far sa at når vi overlevde august, da ville vi klare oss. Vi hadde jo jula i vente, forteller Hans.