En klimavesentlig by

Etter FNS miljøkonferanse i 1992 ble uttrykket «handle lokalt – tenke globalt» en del av dagligtalen innen klimapolitikk. Som en variant av «mange bekker små, gjør en stor å».

●●Handle lokalt– tenke globalt er også grunntanken når Kristiansand ønsker å vaere en klimavennlig by. For det er lokalt, i vår egen by vi kan gjøre våre bidrag. Der våre bekker små er. Som sammen med andre bekker små altså blir til noe som monner.

Den motsatte tankegangen kan vi lese hos Svein Erik Halvorsen, som forsøker å latterliggjøre vår ordførers miljøambisjoner fordi andre slipper ut mer. Fordi Kina slipper ut mer enn Kristiansand er det ingen vits at Kristiansand kutter utslipp er grunntonen. Og så lurer han på om kommunens hode vet hva hendene holder på med fordi 14 personer dro til Kina for å øke det økonomiske samarbeidet.

Jeg kan berolige Halvorsen med at kommunens hode fungerer utmerket. Kommunens hode er i stand til å se hvordan vi alle er en del av et hele. I stand til å se at det er totalen kutt som teller, og at det ikke nytter å gjøre ingenting fordi andre slipper ut mer. Og i stand til å se at det er mulig å jobbe for reduserte utslipp selv om man også jobber for andre ting, som f.eks. mer naeringssamarbeid.

Dessverre hører vi Halvorsens tenkemåte hver eneste gang mål om å få ned klimautslipp er på dagsorden. Det er visstnok latterlig å jobbe for å begrense utslipp fra flytrafikken, for biltrafikken slipper ut mye mer. Samtidig som det er latterlig å jobbe for å begrense utslipp fra biltrafikken, for ett fly slipper ut like mye som «ørten» biler. Ett containerskip tilsvarer 50 mill biler. 20 % av utslippene kommer av husdyr. Norges totale utslipp er kun 5 % av Kinas årlige økning. Det er bare å kaste ut prosenttall og påstander, for konklusjonen er klar: Det er bare å la vaere å gjøre noe. Det monner ikke.

Men det er ikke sant! Det har betydning når Kristiansand sikter mot å vaere en av Norges mest klimavennlige byer. Både fordi vår lille bekk renner sammen med andre små bekker og til sammen