Unngå å bli stresset
Hvordan stress håndteres og oppleves, er forskjellig fra person til person, og den totale belastningen vil spille en viktig rolle for om man mestrer stress på en positiv eller negativ måte.
Stress kan vaere både positivt og negativt, men det er det negative stresset som over tid kan skape problemer. Som mange andre har jeg en hektisk hverdag. Jeg er mamma til tre, gift med en mann som jobber turnus og jeg har to jobber; en som laerer, og en som selvstendig naeringsdrivende. I tillegg er jeg håndballtrener på fritiden.
Ofte går det greit, men av og til blir det for mye og da blir jeg stressa.
Første tegn på det er at jeg er mindre «tilstede» i samtaler. Da får jeg høre fra ungene at «mamma du sier veldig mye mmmm når vi snakker til deg.»
Et annet tegn er at jeg går inn i «grublebobla», da spiller hjernen min den samme filmen om igjen og om igjen i hodet mitt. Handlinga i filmen er skremmende som fy for personlighetstyper som meg. Den handler gjerne om er at jeg ikke lykkes med ting som er viktig for meg, og at jeg ikke rekker over alt jeg har påtatt meg.
Resultatet er dårligere søvn, tidvis forhøyet puls og et vagt «trykk» i hjertet. Det er mine kroppslige signaler om at nå må jeg roe litt.
Heldigvis kjenner jeg signalene. Det gjorde jeg ikke tidligere. Da kjørte jeg på og lyttet ikke til de fysiske symptomene.
Det endte, som dere sikkert skjønner, ikke saerlig bra. Jeg krasjlanda med hele meg. Og den landinga var hard og tung å komme seg opp av.
Stort sett våknet jeg 10-20 ganger om natta. Jeg hadde perioder med puls på 150. Jeg gikk og frøs i et år, og var iskald på hender og taer selv når gradestokken bikka 20 grader. Jeg hadde smerter i ryggen, nummenhet i hoderegionen, og store smerter i kjeven. Hele kroppen min gikk inn i sjokk, og jeg klarte ikke å lese eller se på tv fordi det flimret for øynene og konsentrasjonen var lik null. Jeg kunne sette fra meg bilen i byen og leite i en halvtime før jeg husket hvor jeg hadde satt den fra meg. Jeg var utbrent, fikk angst og ble deprimert.
Utbrenthet er en psykologisk og fysisk tilstand som har sammensatte årsaker. Den ene siden av problemet handler om at vi lever i en tid preget av krav til effektivitet, prestasjon og perfeksjon. Den andre siden er personavhengig og handler om hvordan man håndterer ulike situasjoner og hendelser.
Noen mennesker er mer sårbare for stress enn andre, og forskning har vist at størrelsen på et område i hjernen som heter hippocampus har stor betydning for hvordan du håndterer stress. Det vil si at du allerede fra fødselen kan vaere mer sårbar for stress. Men at sårbarheten også er et samspill mellom arv og miljø.
Sårbarhet for stress er knyttet til den delen av hjernen som styrer minnet vårt. Derfor kan mye stress prege hukommelsen. Glemmer man mye, blir man igjen mer stresset, og mye stress over tid er en trigger til angst, depresjon og i verste fall utbrenthet.
Men stress kan også vaere positivt fordi det får oss til å handle. Stresset aktiverer oss slik at ting blir gjort. På denne måten er stresset nødvendig for at vi skal ta tak i livet vårt på en måte som kan gagne både oss selv og dem vi har rundt oss.
Folk som aldri kjenner på at noe haster eller er viktig, og som ikke blir stressa av tidsfrister, kan ha en tendens til å ikke få ting gjort, eller fraskrive seg et ansvar som de burde ha tatt. Slike personer kan ofte ha holdninger som at «det ordner seg», «det er ikke så farlig», eller «har det noe å si?». Denne livsholdningen er fornuftig i enkelte situasjoner, men langt fra alltid. I lengden vil utsettelser også skape et indre stress fordi avstanden mellom hva du leverer ikke samsvarer med hva omgivelsene forventer av deg.
Stress kan gi sykefravaer, dårlig livskvalitet og dårlig helse. Derfor må vi laere oss hensiktsmessige strategier, tenkemåter og mentale teknikker som kan forebygge dette.
Dette er mine ti tips for mindre stress og bedre helse:
Finn ut hva som er viktige verdier for deg og prioriter ut i fra dette.
Sett av søndagen til å få oversikt over uka
Planlegg pauser og sett av tid til ting du liker.
I hektiske perioder er det viktig å senke kravene.
Vaer fysisk aktiv og bruk naturen til rekreasjon.
Laer deg mentale teknikker og mestringsstrategier for å takle utfordringer, konflikter og prestasjonssituasjoner.
Forstå din tålegrense og ikke sammenlikn deg med andre.
Respekter din tålegrense og ta signalene.
Be om hjelp og søk støtte.
Våg å fortell til noen du stoler på at du sliter.