Den nye skolen i Tvedestrand bør hete Knud Knudsen vgs

Innenfor det området som i dag er Tvedestrand kommune fantes et imponerende skolemiljø på 1800-tallet. Her var skolemannen A. M. Feragen (1818-1912) virksom det meste av livet. Dessuten er den personen som historisk nok har betydd mest for utviklinga av d

Knud Knudsen (1812-1895) vokste opp på husmannsplassen Hesthagen under Holt prestegård. Når det nå snart skal innvies en ny og tidsmessig videregående skole i dette området, ville det vaere naturlig å velge et navn som hedrer en person med historisk tilknytning til det området skolen skal betjene. Den nye skolen ligger idyllisk til ved Mjåvann og får dessuten en avdeling på nåvaerende Holt landbruksskole. Ut fra geografisk plassering vil den også passe for elever fra et vesentlig større område enn bare Tvedestrand kommune, bl.a. hele Vegårshei og Åmli og dessuten deler av Arendal. Skolen bør derfor unngå et navn som framhever at den hører til i Tvedestrand. de seinere åra har det blitt vanlig å velge navn på videregående skoler som kan gi en lokal identitet ved å knyttes til personer fra området som har markert seg nasjonalt. Eksempler fra Agder-fylkene er Eilert Sundt videregående skole i Farsund (etter samfunnsforskeren Eilert Sundt (1817-1875) og Sam Eyde videregående skole i Arendal (etter industrimannen Sam Eyde (1866-1940). ttersom personen Knud Knudsen i dag trolig er mindre kjent på Agder enn for eksempel Sam Eyde, kan det vaere relevant å si noen ord om hvorfor akkurat Knud Knudsen er et godt navn på en ny videregående skole. En omfattende argumentasjon for dette kan finnes i dr.philos. Egil Børre Johnsens biografi om Knud Knudsen, med tittelen Unorsk og norsk (Bokbyen forlag 2007). Knudsen var det meste av yrkeslivet lektor ved Katedralskolen i Kristiania og var

IEdessuten en av de viktigste deltakerne i debatt om skole og språk fra ca. 1840 og fram til han døde i 1895. Johnsen nevner 20 titler på større og mindre bøker fra Knudsens hånd, og tilføyer at dersom «vi ser aviser, tidsskrifter og blader under ett, spørs det om noen norsk forfatter overhodet har skrevet flere artikler om språk og skole» (Johnsen 2006 s. 418). ohnsen framhever 1869 som et viktig vendepunkt i Knudsens karriere som språkmann og skolepolitiker: Det er naturlig å bruke året 1869 som et skille fordi Stortinget det året vedtok Hartvig Nissens forslag til ny skolelov. Denne loven var ikke bare formet i Knud Knudsens ånd, den ble også fremmet og realisert takket vaere overlaererens aktive medvirkning. Han var ikke lenger et omstridt utskudd ved hovedstadens prestisjeskole, men fremsto etter hvert som en laerer for hele nasjonen. […] Det norskdanske språket han strevde med inntil siste åndedrag, ble med tiden også en legering i hans ånd (Johnsen 2006 s. 269).

1869 ble det også holdt et rettskrivingsmøte i Stockholm, der målet var å minske avstanden mellom de skandinaviske skriftspråka. Blant de norske representantene her var den ene

JINorges mest berømte forfatter, nemlig Henrik Ibsen, og den andre den mest iherdige tilhengeren av skandinavisk språksamarbeid, nemlig overlaerer Knud Knudsen. Flere av forslaga fra dette møtet, som alle var i Knudsens ånd, er i dag for lengst gjennomført i alle skandinaviske språk. i mener at få enkeltpersoner har gjort seg mer fortjent til å få sitt navn knyttet til en videregående skole enn Knud Knudsen. Dette mente også lektor og historiker Øyvind Bjorvatn (1931-2015), som i en mannsalder arbeidet ved den videregående skolen i Tvedestrand, og han kjempet derfor i mange år for at en ny videregående skole i området burde oppkalles etter Knudsen. Men Bjorvatn døde dessverre for tre år siden slik at hans stemme ikke lenger høres. Vi føler oss kallet til å føre denne kampen videre.

VDet dreier seg altså her om en mann som i hele sitt yrkesaktive liv arbeidet innenfor det som i dag kalles videregående skole, og som påvirket utviklinga både av skolen og det dominerende skriftspråket i Norge sterkere enn trolig noen annen enkeltperson. Hans arbeid for å skape en bedre skole i Norge og for å gjøre norsk skriftspråk til et enda bedre redskap for tanken er noe som kan inspirere oss også i dag.

2019 er det altså 150 år siden 1869, da Knudsen både medvirket til utforming av den loven som la grunnlaget for det som i dag kalles videregående skole, og samtidig hadde avgjørende innvirkning på det som ble vedtatt på det skandinaviske rettskrivingsmøtet i Stockholm. En passende 150-årsfeiring av Knudsens innsats både for norsk skole og norsk språk kan derfor vaere at den videregående skolen ved Mjåvann får navnet Knud Knudsens videregående skole.

I