Fakta
Dopingtesting på treningssentrene – tre trinn
1.
Ved innmelding får man kjennskap til antidoping-reglene ved treningssenteret, og man skriver under på å avstå fra dopingbruk.
Dersom treningssenteret fatter mistanke om dopingbruk, vil man bli kalt inn til en samtale.
Opprettholdes mistanken etter en slik samtale vil man bli bedt om å samtykke til en dopingtest.
Det må altså først fattes mistanke om bruk av doping før det blir aktuelt med dopingtest. I praksis er det dermed kun preparater som vil gi fysisk synlige utslag man vil vaere på utkikk etter. Det dreier seg da i første rekke om anabole steroider og veksthormoner. Disse stoffene er godt kjent som dopingmidler, og har også en rekke uheldige bivirkninger. Disse preparatene er et stort problem blant unge gutter i enkelte miljøer.
2. 3.
Når testes det?
Tanken bak muligheten for dopingtesting på treningssentre er å tilby brukerne et sunnere treningsmiljø, samtidig som personvernet til hver enkelt bruker blir godt ivaretatt. Doping har store negative konsekvenser, både for enkeltpersoner og samfunnet.
Hvorfor testes det?
Anabole androgene steroider (AAS)
En gruppe preparater
Kan injiseres eller tas i pilleform Stimulerer utviklingen av mannlige kjønnstrekk (maskulinisering) og øker muskelveksten.
Innenfor idretten ble anabole steroider først brukt av sovjetiske utøvere i 1950-årene. Gjennom 1960-, 70- og 80-årene ble de hyppig brukt i friidrett og andre styrkekrevende idretter.
Anabole steroider ble satt på idrettens dopingliste i 1975.
Bivirkninger av anabole steroider
Fare for hjerteinfarkt
Fare for alvorlige leverskader Stor muskelvekst på kort tid kan gi skader på sener og senefester
Kviser, tap av hår, strekkmerker og pigmentflekker i huden
Unge som ikke har passert puberteten kan risikere å stoppe å vokse – noe som ikke kan reverseres
Kvinner kan få et maskuling utseende med mannlige trekk som dyp stemme, mer kroppshår, menstruasjonsforstyrrelser og større klitoris
Menn kan utvikle bryster og få mindre testikler
Begge kjønn risikerer sterilitet Psykiske bivirkninger som angst, humørsvingninger, irritabilitet og økt bruk av vold er relativt vanlig
Man risikerer også alvorligere lidelser som psykoser (sinnssykdom) og alvorlige depresjoner
Bruken er ofte knyttet til risikofylt atferd, annen type misbruk, kriminalitet og økt voldsbruk