Mitt liv er verdifullt!
Det kom som et sjokk for meg å lese artikkelen om Trine Lunden-pedersen på nettet 12. desember, og se saken på forsiden av Faedrelandsvennens papiravis. Det ble en dag på jobb med mye tårer, tanker og følelser som kom til overflaten.
Grunnen til denne reaksjonen er at jeg selv ble født med Crouzon syndrom, og at abortdebatten plutselig ble langt mer personlig.
Jeg vet at jeg selv baerer på et alvorlig syndrom, men har ikke ønsket å undersøke om syndromet kan gi selvstendig rett til abort. Jeg fikk likevel en mistanke om dette i ungdomsårene, da en genetiker på Rikshospitalet sa jeg kunne bruke informasjonen til planlegging. Følelsen av hvor frastøtende dette opplevdes for meg, kan jeg fortsatt kjenne på. For meg har det vaert uaktuelt å skulle ta abort på grunnlag av syndromet.
Det gjør inntrykk å lese Trines historie med syndromet, og hvor mange operasjoner og utfordringer hun har hatt. Jeg har selv kun gjennomgått ca. 20 operasjoner i hode, ansikt og nakke, før jeg sa stopp fordi jeg ikke orket mer da jeg var 15 år gammel. Selv om jeg har faerre operasjoner så har det vaert krevende nok, og gjør at jeg fortsatt i perioder sliter med angst og tungsinn.
Det oppleves vondt at det blir tatt abort på grunn av mitt syndrom. Samtidig har jeg ikke noe ønske om å dømme dem som har tatt det vanskelige valget. Jeg føler ikke noe sinne overfor Trines valg, men tenker at hun har hatt sine gode grunner til å velge som hun gjorde.
Jeg er mer kritisk til hvordan jeg føler samfunnet tråkker på menneskeverdet og tilegner noen mennesker mindre verdi enn andre. For det er slik det oppleves når det å ha et bestemt syndrom gir en selvstendig rett til abort.
Når det skrives at noen tar abort på mitt syndrom, føles det som om at jeg må bevise min verdi og at jeg kan ha noe positivt å tilføre samfunnet.
Jeg er født inn i en fantastisk familie og blitt omsluttet med kjaerlighet fra foreldre, søsken og venner fra jeg var liten. Hjemmefra og blant venner har jeg blitt innprentet med menneskeverd, og at syndromet kan omgjøres til en styrke som jeg kan bruke til å hjelpe andre.
Jeg er bekymret for at vi skaper et samfunn der hva du kan bidra med definerer din verdi, i stedet for at hvert liv har uendelig verdi i seg selv. Mitt utgangspunkt er at hvert liv har verdi fra mors liv og er en gave uansett innhold og innpakning.
Vi har verdi i kraft av å vaere mennesker og ikke ut i fra hva vi kan yte. Det er et robust menneskeverd som bygger et varmere samfunn.
Det oppleves vondt at det blir tatt abort på grunn av mitt syndrom.