Arverett

Gal 4,1-5

Tenk deg at din far har bygget opp en suksessfull familiebedrift, men dessverre er gått bort alt for tidlig. Du er enebarn og arving, men det er ennå lenge til du er myndig. Du står under formyndere, og er ikke mer fri enn en hvilken som helst annen ansatt i bedriften, og har ikke tilgang på arven før du når myndighetsalderen. For riktig lenge siden var en umyndig arving ikke stort mer enn en slave. Andre forvaltet rikdommen hans.

Dette bildet bruker Paulus i dag for å prøve å kaste et lys over det ubegripelige mysteriet at Gud ble menneske. På samme måte er det med oss som arvinger til det beste av alt: Guds rike. «Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden. Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å vaere Guds barn.» Han som var før verden ble til, han som var der da Gud «grunnfestet himmelen og risset opp himmelranden over dypet» som det står i en av tekstene vi leser Juledag. Han som kalles Ordet, han ble menneske, for å vinne tilbake den arveretten vi hadde mistet. Retten til å vaere få Guds barn. Johannes sier det slik: «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.»