Byfagmann og byvenn om byutvikling
Han har samlet informasjon i 25 år og jobbet med prosjektet i fem. Nå er boka til Kristiansands tidligere plan- og bygningssjef Arne Bulie (74) ferdig trykket og beørig presentert i selveste Bystyresalen.
–Kristiansand har lang og god tradisjon for byplanlegging, faktisk helt tilbake til 1641. På 1970-tallet så alle til Kristiansand, sier plan- og bygningssjef Venke Moe.
Det er en gråtrist torsdag ettermiddag. Hun står i Bystyresalen i Kristiansand rådhus for å introdusere boka hennes forgjenger, Arne Bulie, har begått. «Kristiansands moderne byutvikling» heter den, med undertittel «Om byplanlegging og byens fysiske utvikling 1945–2010».
Bulie har arbeidet med selve bokprosjektet siden 2013, men som Venke Moe konstaterer overfor etterfølgeren:
– Du har samlet materiale i 20–25 år.
– Havn, Høyde og trafikk
Så overtar Bulie selv podiet.
– Kristiansand er en av Europas mest gjennomførte og verneverdige renessan- sebyer. Den som skuer bakover i tid, finner at mange av dagens kontroversielle temaer på ingen måte er nye: Havn, høyde og trafikk har vaert debattert utallige ganger. Ellers er det jo sånn at mange vet hvem som eier eiendommer i kommunen, og kanskje hvilken entreprenør eller byggmester som har satt dem opp. Men få kjenner prosessene som ligger bak, sier han.
326 sider er boka på, spekket med navn, plantegninger, bilder og rekapitulasjon av konkrete byutviklingsprosjekter.
Innholdet er strukturert i ni hovedkapitler:
●●Tiden før 1945
●●1945: Gjenoppbyggingen starter
●●1965 - Nye Kristiansand
●●Bydelene
●●Mange hensyn å ivareta
●●Trafikken - hvor går veien?
●●1990-årene: Miljøbyen Kristiansand
●●Kristiansand inn i det nye årtusen
●●Byens utseende – Planer var blitt utarbeidet før, men reguleringsplanene som kom på 1950-tallet ble spesielt viktige. Så hører det også med til historien at ikke alle planer ble realisert, understreker Arne Bulie.
Hotell på otterdalstomta
Han nevner et par eksempler: – Jernbane til Andøya. Og å bygge hotell, alternativt ny katedralskole, på Otterdalstomta. (Hvor Otterdalsparken, også kjent som Nupenparken, ligger i dag, red.anm.)
I et lengre tilbakeblikk sveiper han innom slummen i Posebyen.
– Hvor flere familier delte på én utedo. Da området skulle saneres, ble det utlyst arkitektkonkurranse med utgangspunkt i at 18 kvartaler skulle jevnes med jorda og bygges opp på nytt.
naer Historie blir interessant
Bulies bok inneholder et vell av informasjon, ofte detaljert. Her er noen stikkord fra journalistens notatblokk etter en sikkert altfor kjapp gjennomgang:
Lund, Tinnheia, Tinghuset, høye bygg, Posebyen, kino og rutebilstasjon, eneboliger og tomtestørrelse, bilisme, Varoddbroa, parkering, kommunesammenslåing, folkevalgte, eneboligandel, folketall, Timenes Industriområde/sørlandsparken, Dyreparken, sykehus på Eg, Aquarama, Kilden, parkering under Torvet, Sørlandssenteret og havna.
Selv naer historie, så som Aquarama og Kilden, har allerede rukket å bli interessant, vil nok mange en leser konstatere.
I boka nevnes navn på en rekke ansatte i kommune, fylkeskommune og diverse arkitektog rådgivingsselskaper. Det er også oversikter over ordførere og varaordførere tilbake til 1945, samt over ledere og nestledere i byplanråd, bygningsråd, teknisk styre og byutviklingsstyre.
– Men ellers sparsomt med navn på mange folkevalgte som har gjort en sam-
funnsinnsats og vaert sentrale i byutviklingsprosesser, Bulie?
– Det ble for overveldende. Men jeg prøvde å se på de forskjellige partienes programmer bakover i tid, sammenlignet med hva som ble tilfelle. Det viste seg at partiene lokalt ikke hadde mye informasjon tilgjengelig, men Nasjonalbiblioteket i Oslo hadde masse. Den var imidlertid helt ustrukturert; jeg satte meg ned der inne, men ga opp etter to timer. Når det er sagt, skulle jeg gjerne ha sett en masteroppgave fra UIA om hva lokalpartienes tidligere programmer har sagt om ønsket utvikling i Kristiansand, versus hvordan den har blitt, svarer Arne Bulie til Faedrelandsvennen etter seansen i Bystyresalen.
BOLIGPOLITIKK TIL MARKEDSSTYRING
Men tilbake til samme seanse. Der legger den gamle byråkraten ikke lokk på egne oppfatninger.
– For 20 år siden, da utbyggingen av Tangen ble satt i gang, skulle det også tilrettelegges for barnefamilier. Men da det kom til stykket, ble området overtatt av private, den planlagte barnehagen ble aldri noe av og vi vet hvilke grupper som flyttet inn. Jeg spør: Dersom 15.000 mennesker skal bo i Kvadraturen: Hvem skal det vaere? Dersom kommunen virkelig ønsker barnefamilier der, må den gå inn med langt tyngre tiltak, fremholder Arne Bulie.
Han fortsetter:
– Kristiansand har gått fra en sosial boligpolitikk - ikke minst basert på store, kommunale eiendommer på Lund - til markedsstyring. I markedsstyringen opererer også offentlige aktører, sier Bulie i bystyresalen.
KVADRATUREN
I boka navngir han en av de sentrale, offentlige aktørene: kommunale Kristiansand Naeringsselskap AS, Knas. Han er kritisk til hvor profittstyrt selskapet er blitt.
Arne Bulies hjertebarn er åpenbart Kvadraturen.
– Å ta vare på byens egenart og kvaliteter kan vaere utfordrende når investorer skaffer seg store arealer i kvartalene. Se bare på Q42, som fyller to tredeler av ett kvartal. Tenk om hvert eneste kvartal kun skulle romme ett eller to bygg? Vi ville ha fått en fattigere by. Når det er sagt: Vi har mye å glede oss over!