Dette så vi på kino i 2018
Hva sier årets topp 10-liste om oss publikummere?
Iskrivende øyeblikk, rett før det store rushet av julepremierer, ligger «Mamma Mia! Her We Go Again!» best an til å bli den mest sette filmen på norsk kino i 2018. Etter den følger «Skjelvet», «Den 12. mann», «Månelyst i Flåklypa», «Mission: Impossible – Fallout», «De utrolige 2», «Avengers: Infinity War», «Bohemian Rhapsody», «Deadpool 2» og «Norske byggeklosser».
●●Denne listen sier en hel del om oss som går på kino.
●●Vi vil ha florlett romantikk, enkel humor, påkostet action og familievennlige eventyr. Det er – selv for en filmanmelder som kan bli frustrert fordi bare noen ytterst få virker interessert i det albanske sort–hvitt-dramaet han ga terningkast 6 i forrige uke – ikke så vanskelig å forstå: Folk flest går på kino for å slappe av og bli underholdt i et par timers tid, de går ikke for å bli minnet på alt som er vondt og vanskelig her i verden.
●●Vi vil ha filmer som ligner på filmer vi har sett før. Bortsett fra «Bohemian Rhapsody», som jo forteller den velkjente historien om rockbandet Queen, er samtlige titler på listen enten oppfølgere («Mamma Mia!», «Skjelvet», «De utrolige 2», «Deadpool 2»), deler av større serier («Mission: Impossible», «Avengers», «Månelyst i Flåklypa») eller nyinnspillinger («Den 12. mann», «Norske byggeklosser»).
●●Vi vil ikke høre annet enn engelsk og norsk. Her er vi kinogjengere veldig tydelige. På topp 100-listen teller jeg nøyaktig én (1!) tittel hvor det snakkes et annet språk enn de to vi kjenner aller best, og den er noe så lite eksotisk som svensk: «Solsidan – Filmen» (84. plass).
●●(For ordens skyld kan det nevnes at noen av barnefilmene, blant andre franske «Den store stygge reven» og danske «Den utrolige historien om den kjempestore paera», har opphav andre steder enn i USA, England og Norge, men disse er selvsagt blitt dubbet til norsk.)
●●Vi ser gjerne filmer fra vårt eget land. Forutsetningen er bare at de enten er laget etter amerikansk sjangermal (katastrofefilmen «Skjelvet»), handler om kjente og kjaere figurer («Månelyst i Flåklypa») eller forteller den samme, gamle historien én gang til («Den 12. mann», «Norske byggeklosser»).
●●Hva vi kan utlede av dette? Tja, kanskje at vi publikummere er en nokså traust gjeng som neppe hadde hatt vondt av å utfordre oss selv litt mer i blant?